Aristide Maillol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aristide Maillol
Maillol1925.jpg
Født8. desember 1861
Banyuls-sur-Mer
Død27. september 1944 (82 år)
Banyuls-sur-Mer
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts, Académie Colarossi
Beskjeftigelse Billedhugger, maler, gravør
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen
Signatur
Aristide Maillols signatur

Rippl-Rónais portrett av Aristide Maillol, 1899

Aristide Maillol (født 8. desember 1861 i Banyuls-sur-Mer i departementet Pyrénées-Orientales i Frankrike, død 27. september 1944 samme sted) var en fransk maler og billedhugger av katalansk opprinnelse.

Liv ogvirke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maillol ble født i småbyen Banyuls-sur-Mer i Roussillon. Han gikk på skole i Perpignan (på Lycée Saint Louis de Gonzague) og fortsatte sin kunstneriske utdannelse i Paris, på École nationale supérieure des Beaux-Arts, der han som lærer i malerkunst hadde Alexandre Cabanel.

Maler, billedhugger[rediger | rediger kilde]

Hans drømmende stil, som viste tilbake mot klassisismen, holdt sig helt frem til slutten av annen verdenskrig.[trenger referanse]

Selv om han er mindre kjent som maler og har innskrevet seg i annalene på grunn av sine bronseskulpturer som ble støpt av Eugène Rudier, begynde han først på disse da han var omkring 40 år gammel.[trenger referanse] Hans første arbejier var gobeliner som han lagde i Banyuls-sur-Mer, med inspirasjon fra samtidige som Pierre Puvis de Chavannes og Paul Gauguin.[trenger referanse]

Dina Vierny, som var Maillols siste modell, og som ble reddet fra at bli deportert under krigen takket være inngripen av Arno Breker og Maillol, arbeidet etter hans død for å få utstilt hans verker ved hans fond og Musée Maillol i Paris.[trenger referanse]

Maillol døde i en bilulykke i nærheten av Banyuls-sur-Mer i 1944.

I det hus i Banyuls-sur-Mer der Maillol siden 1910 hadde hatt atelier er det innrettet et museum til hans ære. I byen kan man også se hans Monuments aux morts pacifistes, som er et av hans største verker.

Atten af hans typiske bronseskulpturer av voluminøse kvinder er siden 1964 permanent utstilt i Jardin des Tuileries i Paris.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ursel Berger u. Jörg Zuttner: Aristide Maillol. Prestel, München 1996.
  • Carola Breker: Der frühe Maillol. Würzburg 1992.
  • Pierre Camo: Maillol, mon ami. Lausanne 1950.
  • Judith Cladel: Maillol. Sa vie, son oeuvre, ses idées. Grasset, Paris 1937.
  • Henri Frère: Gespräche mit Maillol. Frankfurt am Main 1961.
  • Gabriele Genge: Artefakt Fetisch Skulptur: Aristide Maillol und die Beschreibung des Fremden in der Moderne. Deutscher Kunstverlag, Berlin, München 2008.
  • Waldemar George: Aristide Maillol. Berlin 1964.
  • Emmanuelle Héran: Vollard éditeur des bronzes de Maillol: une relation controversée. In: De Cézanne à Picasso. Chefs-d'oeuvres de la galerie Vollard. Musée d'Orsay, Paris 2007.
  • Harry Graf Kessler: Aristide Maillol. In: Aufsätze und Reden 1899–1933. (online)
  • Linda Konheim Kramer: Aristide Maillol (1861-1944): Pioneer of Modern Sculpture. UMI Dissertation Services, Ann Arbor 2007.
  • Rolf Linnenkamp: Aristide Maillol – Die großen Plastiken. München 1960.
  • Betrand Lorquin: Aristide Maillol, Skira, Genève 1994.
  • Aristide Maillol: Hirtenleben – 36 Holzschnitte. Insel-Verlag, Wiesbaden 1954.
  • Hans-Dieter Mück: Aristide Maillol & Harry Graf Kessler: eine Dokumentation nach Quellen. Utenbach, 2005.
  • Hans Albert Peters (Hrsg.): Maillol. 17. Juni – 3. September 1978, Staatliche Kunsthalle Baden-Baden. Baden-Baden 1978.
  • John Rewald: Maillol. Hyperion, Paris 1939
  • Sabine Walter: Harry Graf Kessler: Sammler und Mäzen der modernen Kunst und seine Beziehung zu Aristide Maillol. Magisterarbeit, Tübingen 1995.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]