Arbor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Arbor (latin for «tre») er en sponplatefabrikk i Hattfjelldal kommune i Nordland. Den er én av Norges største, og Nordens eldste sponplateprodusent.[1]

Sponplatefabrikken i Hattfjelldal. Fasaden heter "Industrialisering i rødt, hvitt og blått".

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første fabrikken[rediger | rediger kilde]

Ragnar Siegel (1909–1978) hadde vært med i en finérplatefabrikk på Stenberg i Eiker, og så potensialet for en sponplatefabrikk på Helgeland. Valget falt på Hattfjelldal som hadde store mengder tømmer, i tillegg til ivrige politikere og muligheten for støtte fra staten. Under okkupasjonen av Norge hadde tyskerne bygd en flyplass i Hattfjelldal. I den forbindelse ble det også bygget flere hangarer. En av disse passet utmerket til fabrikkvirksomhet.

På grunn av sin egen jobb kunne ikke Siegel selv dra for å kontrollere byggingen, så han sendte sin svoger, Knut Reinertsen, og ombyggingen til fabrikk startet i 1956. Å frakte alle maskinene fra Trofors var ikke bare lett, men ved hjelp av provisoriske kraner, fikk man utstyret til Hattfjelldal. Dårlig veistandard kom til å bli et problem.

Fabrikken startet opp i oktober 1957, og hadde da omtrent 40 ansatte. Hattfjelldal hadde til da vært en jordbrukskommune, og innbyggerne var derfor ikke helt klar over hva som måtte til for å drive butikk. Det hendte at folk fra fabrikken måtte ut for å lete etter ansatte mandags morgen, og særlig i elgjakta var det vanskelig å få folk til å stille opp.

Bedriften gikk godt, noe takket være Siegels kontakter, men også på grunn av god tilgang på råstoffer. Det ble stor etterspørsel etter sponplater, og høsten 1958 hadde fabrikken tre skift og nesten 60 ansatte. Det ble utviklet nye platetyper, og allerede i 1961 hadde Arbor bygget ut, og økt med et skift og 40 arbeidere. Det ble nå produsert nesten 10 000 tonn med plater årlig.

Konkurransen i næringen økte, men Arbor hadde god tilgang på virke, med import fra Sverige, og kunne trygt øke produksjonen til 15 000 tonn p.a. i løpet av 1964. Nå kom veiproblemene frem for alvor, lastebilene hadde for tunge lass. Dette førte til mulkt, og en økt merutgift på 20 000 kroner i måneden, som var et svært høyt beløp. Veiene var ikke et nytt problem, det var i april 1959 sendt et brev til samferdselsministeren underskrevet nesten alle innbyggerne i Hattfjelldal. Samme år, samt 1960, ble det gjort store utbedringer, men teleløsningen førte stadig til dårlige veier. I 1968 var veiene så dårlige at Arbor ikke fikk inn nok råstoff, noe som førte til 26 døgns stopp.

I perioden 1957-1966 var det kommet ti nye sponplatefabrikker. Dette førte til overproduksjon av sponplater i Norge, og Siegel begynte for alvor å se på eksport. Det var Englands marked som kom til å bety mest. Da Arbor presenterte støvfrie sponplater, sponplater med så glatt overflate at de slapp sparkling ved maling, ble disse en suksess både i Norge og England. Likevel ble arbeidsstokken redusert fra 76 til ca. 60 mot slutten av 1971. Nå hadde disponent Anders Kristian Jarmund tatt over.

Brann og oppbygging[rediger | rediger kilde]

Mellom 2. og 3. november 1971 feide en sterk orkan over Helgeland. Det er beregnet at 400 000 m³ med barskog ble blåst overende. Det ble omtalt som den verste stormen siden 1837.[2] Brannen startet i flishuggeriet, brannårsaken er uviss, det kan ha vært lynnedslag. Det oppstod en sterk varmeutvikling, og brannvernet klarte ikke å berge fabrikken, men kontorbyggene og lagrene ble reddet. Ingen liv gikk tapt.

I ettertid er det blitt sagt at denne brannen ikke var noen ulykke i seg selv, da fabrikken hadde begynt å bli utdatert. Nå kunne man starte med blanke ark. For nødvendigheten av en gjenreisning i Hattfjelldal kom godt fram. Ordfører Karl Ingebrigtsen mente at denne brannen kunne føre til deformering og i verste fall utslettelse av det lille bygdesamfunnet Hattfjelldal. Kommunestyret uttalte at Arbor hadde stått direkte for én fjerdedel av befolkningen, og totalt kanskje én tredel av all virksomhet i kommunen.

4. august 1972 ble det sendt søknad om lån til Distriktenes utbyggingsfond. Denne støtten var helt sentral for en gjenreisning. Det tok tid, og det viste seg at DU hadde brukt en konkurrerende bedrift som konsulenter, og at flere bedrifter hadde satt seg imot oppbygging i Hattfjelldal. 3. februar 1973 ble det imidlertid kjent at Arbor-Hattfjelldal A/S hadde fått klarsignal i statsråd, og innvilget lånet. Den nye fabrikken skulle produsere 38 000 tonn per år, ha fire skift og 65 ansatte.

Den andre fabrikken[rediger | rediger kilde]

Kl. 23.55 27. august 1974 ble den første sponplaten etter brannen produsert. Arbor v/Adm. dir. Ragnar Siegel ble tildelt HISUs (Helgeland Interkommunale selskap for Industrireising og Utbygging) utbyggingspris i 1976. Siegel dør plutselig den 16. oktober 1978. Den nye adm. dir. Anders Kr. Jarmund fikk i 1984 tilbudet om å kjøpe Arbor fra Siegels arvinger, noe han svarte ja til.

Arbor gikk i pluss, og i 1986 ble det bygd en tregipsfabrikk i Holandsvika, Arbor-Mosjøen A/S.

Arbor satset også på moderne oppfinnelser, det ble f. eks. skaffet et anlegg for biobrensel i 1983, noe som førte til svært liten bruk av olje. Man skaffet også et automatisk brannslukningsanlegg, som den første i Norge.

I dag er Arbor Norges nest største sponplatefabrikk, og en hjørnesteinsbedrift i Hattfjelldal. I 2008 fikk Arbor ny fasade, laget av Per Enokson.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sponplatefabrikken i Hattfjelldal, Arvid Sveli, ISBN 978-82-303-0255-2: s. 7
  2. ^ Ibid.: s. 25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]