Arai Hakuseki
| Arai Hakuseki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mars 1657[1][2] Edo | ||
| Død | 29. juni 1725[1][2] (68 år) Sendagaya | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, politiker, samfunnsøkonom, lyriker, historiker | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Kōtoku-ji | ||
Arai Hakuseki (japansk: 新井 白石; født 24. mars 1657 i Edo i Japan, død 29. juni 1725 samme sted) var en japansk filosof, dikter, konfuciansk lærd og politiker. Han var rådgiver til shogunen Tokugawa Ienobu.[3]
[rediger | rediger kilde]
Hans personlige fornavn var Kinmi (君美), eller Kimiyoshi i (君美). Hakuseki (白石) var hans pseudonym.
Ettersom han ble født samme år som storbrannen i Meireki, og ettersom han hadde et fyrrig og oppflammende temperament, og hans øyenbryn så ut som tegnet for «ild» (火), fikk han tilnavnet Hi no Ko (火の子) eller ildbarn.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans far var samuraien Arai Masazumi (新井 正済).
Hakuseki ble født i Edo, byen som i 1868 ble Japans hovedstad, og oppviste allerede i helt ung alder tegn på genialitet. Ifølge én av historiene som gikk om ham, kunne han som treåring kopiere en konfuciansk bok skrevet på kanji, bokstav for bokstav.
Virke[rediger | rediger kilde]
Han var tjener hos Hotta Masatoshi, men etter at Masatoshi ble myrdet av Inaba Masayasu, ble Hottaklanen tvunget til å flytte fra Sakura til Yamagata og senere til Fukushima på grunn av reduserte inntekter. Hakuseki sluttet i deres tjeneste, ble en ronin, og studerte under konfucianeren Kinoshita Jun'an. Han ble tilbudt en post i det største han-området, men han lot en annen samurai få posten i stedet.
I 1693 fikk han tjeneste ved siden av Manabe Akifusa som rådgiver i Tokugawashogunatet og for Tokugawa Ienobu. Han skulle etterhvert overskygge de offisielle Hayashi-rådgiverne, og ble den fremste konfucianske rådgiveren hos Ienobu og Tokugawa Ietsugu. Visse av Hakusekis forslag ble fortsatt fulgt etter Ienobus død, men da den sjette shogun, Tokugawa Ietsugu, døde, og Tokugawa Yoshimunes regjeringstid ble innledet, forlot han sin post og innledet sin karriere som produktiv forfatter innen japansk historie og vesterlandskunnskap.
I 1709 utspurte han med hjelp fra den begavede tolken Imamura Eisei den illegalt innreiste katolske presten Giovanni Battista Sidotti og bygde opp et tillitsforhold til ham. Slik fikk han meget kunnskap, som dannet grunnlaget for hans skrift Seiyō kibun (1715). I verkets første del gjengis Arais samtaler med pater Siddotti i katolikkfengslet Kirishitan Yashiki i Edo. Annen del omhandler de fem kontinenter, og tredje del katolisismen. En annen tekst, fra 1713, ved navn Sairan igen, beskriver verdens geografi, skikker og levesett.
Han ble begravet i Ho'onjitemplet i Asakusa (i nåværende Taito-bydel i Tokyo), men ble senere overført til Kotokujitempelet Nakano.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ulrich Kemper: Arai Hakuseki und seine Geschichtsauffassung. Ein Beitrag zur Historiographie Japans in der Tokugawa-Zeit. Wiesbaden: Harrassowitz, 1967.
- Kate Wildman Nakai: Shogunal politics - Arai Hakuseki and the premises of Tokugawa rule. Cambridge, Mass. : Harvard University Press, 1988.
- L. Lönholm: «Arai Hakuseki und Pater Sidotti», i Mittheilungen der deutschen Gesellschaft für Natur- und Völkerkunde Ostasiens. Tokio : Hakubunsha, 1894.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arai-Hakuseki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rv4mjd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Screech, Timon. (2006). Secret Memoirs of the Shoguns: Isaac Titsingh and Japan, 1779-1822, pp.65-66.