Anyentyuwe
| Anyentyuwe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1858[1] | ||
| Død | 1904[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, kvinnesaksforkjemper | ||
Anyentyuwe (1858–1903), også kalt Jane Harrington og «Fado», var en gabonsk intellektuell og kateket. Det var faren som brukte det europeiske navnet Jane på henne, og Fado var et kjælenavn hun hadde som liten. Hun var en talsperson for kvinner når hun snakket ut om de ulike forventningene og kravene som ble stilt til menn og kvinner. Hun var en viktig informant og bidragsyter for den amerikanske legen og misjonæren Robert H. Nassau i hans arbeid med å skrive om fetisjisme i Afrika.
UNESCO har inkludert Anyentyuwe i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.
Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Anyentyuwe vokste opp i Libreville, hovedstaden i Gabon, som ble okkupert av Frankrike i 1885.[3] Familien tilhørte den etniske gruppen mpongwe, som hadde okkupert og bodd i området rundt munningen av elva Gabon i flere århundrer. Hun tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i samme område.
Hennes mor døde da Anyentyuwe var liten. Faren, John «Sonie» Harrington, var en fremstående handelsmann. Ettersom han stadig måtte foreta reiser til andre deler av Gabon, som representant for ulike europeiske handelsfirmaer, plasserte han de to små døtrene sine, Ayentyuwe og Azize[4] hos fru Lucina Bushnell på den amerikanske protestantiske misjonsskolen i Baraka. Skolen var grunnlagt i 1842 for å utdanne mpongwe-jenter og -gutter.[3] Anyentyuwes far døde da hun var rundt 13 år.[5] Før han døde hadde han avkrevet henne et løfte om å bli hos misjonærene og leve dydig, løfter Anyentyuwa tok alvorlig. Etter farens død var Lucina Bushnell nærmeste omsorgsperson for henne. Hun tok Anyentyuwes utdannelse alvorlig og sørget blant annet for at hun fikk lære noe anatomi og medisin, med et håp om at hun kunne bli en protestantisk «sister of charity» (veldedighetssøster) og videreføre i landsbyene det arbeid de romersk-katolske nonnene drev.[6] Dette ble det ikke noe av, men hun fikk etter hvert arbeid ved misjonsskolen.
Voksenliv[rediger | rediger kilde]
Etter at Anyentyuwe var ferdig med skolegangen, ble hun selv ansatt som lærer ved misjonsskolen, i 1880.[7] Den amerikanske misjonæren William Walker, en av grunnleggerne av misjonsskolen, anså mpongwe-kvinner for å være løsaktige og svikefulle, og tvilte på at Anyentyuwe overholdt misjonens normer for dydighet. Han beskyldte henne for å oppmuntre de unge jentene på skolen til å bli de engelske handelsfolkenes elskerinner. Anyentyuwe, som var ansett som en uvanlig trofast kristen, nektet. Hun fortalte til Walker at hun var blitt voldtatt av en av de afrikanske kristne som var tilknyttet misjonsstasjonen. Han nektet kategorisk for at dette kunne være sant, og beordret henne til å forlate misjonsskolen og -stasjonen i 1881.[3] Det var uvanlig at kvinner rapporterte noen form for trakassering eller voldtekt i kolonitidens Afrika, og selv om hendelsen ikke ble straffeforfulgt, var bare dét at hun rapporterte den svært kontroversiell. Hun skal også ha blitt voldtatt av sin onkel. I august 1882 fødte hun datteren Iganambe, «Iga».[8]
Mens hun arbeidet ved misjonsskolen tok hun til motmæle når hun ble urettferdig behandlet, og hun snakket ofte om misjonærenes kvinnefiendtlige syn på kvinners klær og adferd.[3]
I 1888 fikk hun stilling som barnepike for datteren til Robert Hamill Nassau, en kjent lege og misjonær som virket i Baraka.[9] Da Nassau begynte å skrive bøker om fetisjisme og andre tema fra Afrika, ble Anyentyuwe en svært viktig informant og bidragsyter, med sin førstehånds kunnskap om tradisjonell gabonsk tro og åndelige liv.[7][10]
Mens hun arbeidet med Nasseu, var forholdet deres under konstant gransking i det protestantiske samfunnet. De ble mistenkt for å ha et seksuelt forhold, til tross for at begge forsikret om at de bare var nære venner og profesjonelle kolleger. Hennes frittalende fornektelse av disse anklagene ga henne et opprørsk rykte.[5]
I 1890-årene begynte Anyentyuwes helse å skrante. Hun hadde symptomer som ingen klarte å tolke. Den dyktigste legen de hadde på misjonsstasjonen mistenkte spedalskhet, som han hadde sett i Kina. Doktor Nassau ga henne medisiner med arsenikk i. Arsenikk var et av flere midler som ble forsøkt mot spedalskhet, uten at de hadde noen virkning.[11] Sykdommen kom, ifølge Nassaus bok om henne, aldri til den smittsomme fasen, men den var smertefull for Anyentyuwe, som fikk innvendige svulster og andre plager av den.[12]
Hun var offer for mye misunnelse og sladder, først på grunn av sin plettfrie oppførsel ved misjonsskolen, senere av flere årsaker, som vennskapet med dr. Nassau. Nassau skrev i 1911 boken Two women : Anyentyuwe and Ekâkise, blant annet for å renvaske Anyentyuwe ved å fortelle om hennes liv og deres vennskap.
Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Ifølge Nassau, som var en nær venn, døde hun i november 1903, og dette årstallet står på gravstenen hennes.[13] Andre steder, som på UNESCOs nettsted, er 1904 angitt som dødsår.[14]
Dr. Nassau skrev om Anyentyuwes liv i dobbeltbiografien Two women : Anyentyuwe and Ekâkise. Han avsluttet arbeidet med manuskriptet i 1911, og prøvde å få boken utgitt av The American Tract Society (ATS), en ideell evangelisk organisasjon som ble grunnlagt i 1825, med det formål å publisere og formidle religiøse traktater.[15] Redaktøren ba Nassau fortie historiene, da han mente de ville skade utenriksmisjonens sak. Nassau mente at ingen god sak trengte være redd for sannheten, men av respekt for redaktøren, etterkom han ønsket. Han maskinskrev likevel ett eksemplar som kunnskapskilde for kommende misjonærer i Afrika. Han forklarte at én av grunnene til at han ville skrive ned historien om Anyentyuwe, var[16]:
«… så mine beste venner kan se hvorfor jeg standhaftig fortsatte å være venn med kvinnen som hadde kommet meg til unnsetning i en tid med desperat nød, som barnepasser for mitt barn, og hun hjalp meg, som ingen annen kvinne, innfødt eller utenlandsk, var villig eller ikke engang kompetent til å gjøre.[16][17]»
Først i 2014 ble boken publisert, med forord og svært omfattende kommentarer og detaljerte fotnoter, med kildehenvisninger, skrevet av den amerikanske historikeren Henry Bucher.[18]
UNESCO har inkludert Anyentyuwe i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.[14]
Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ en.unesco.org, besøkt 4. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Two women : Anyentyuwe and Ekâkise, besøkt 25. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Rich, Jeremy. Anyentyuwe. Oxford Reference. Oxford University Press.
- ^ I Nassau (2014), s. 4 og 6 er søsteren omtalt med navnet Njivo
- ^ a b Bucher, Henry (2014). Two Women : Anyentyuwe and Ekâkise. Lulu Press. ISBN 9781483409269.
- ^ Nassau (2014), s. 7
- ^ a b Akyeampong, Emmanuel (2012). Dictionary of African Biography. Oxford University Press.
- ^ Nassau (2014), s. 22
- ^ Cinnamon, John M. (2006). «Missionary Expertise, Social Science, and the Uses of Ethnographic Knowledge in Colonial Gabon». History in Africa. 33: 413–432.
- ^ Nassau (2014), s. 35
- ^ Dr. Riley, Gillian (17. september 2018). «Medical history: Leprosy is a terror of the past. Right?». Besøkt 24. november 2021. «Various treatments have been used for leprosy over the centuries with no success. The list includes arsenic, mercury, elephant’s teeth, snake venom, bee stings, scarification, castration, blood as a beverage or a bath, chaulmoogra oil injected (painfully), and prayer. None were particularly efficacious.»
- ^ Nassau (2014), s. 37
- ^ Nassau (2014), s. 41
- ^ a b «UNESCO Women in Africa History | Women». en.unesco.org. Besøkt 3. november 2021.
- ^ «Crossway». Crossway (engelsk). Besøkt 25. november 2021. ATS har siden 2012 avtale med en annen utgiver, som er en avdeling av Crossway: https://www.crossway.org/tracts/
- ^ a b Nassau (2014), s. 1
- ^ Originaltekst fra Nassau (2014), s. 1: «And, also, in the case of Anyentyuwe, that my best friends may see why I persistengly befriended the woman who had come to my aid at a time of desperate need, as nurse for my child, helping me, as no other woman, native or foreign, had been willing, or even competent to do.»
- ^ Om tilblivelsen av boken fra 2014, basert på Nassaus maskinskrevne manuskript, se Nassau (2014), s. xv–xvii
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nassau, Robert (2014). Two women : Anyentyuwe and Ekâkise. Lulu Publishing. ISBN 9781483409269. [Originalutgaven ble utgitt i 1911]