Ants Piip
| Ants Piip | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1884[1][2][3] Anikatsi | ||
| Død | 1. okt. 1942[1][2][3] (58 år) Solikamsk | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Parti | Estonian Labour Party Rahvuslik Keskerakond | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Estland | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Trestjerneordenen 1. klasse av Den hvite stjernes orden | ||
Ants Piip også skrevet Anton Piip eller Hans Piip; født 28. februar 1884[4], død 1. oktober 1942 i Gulag-leir, i Perm oblast, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, var en estisk advokat, diplomat og politiker.[5] Piip var Estlands femte statsminister fra 26. oktober 1920 til 21. desember 1920, landets første rikseldste (statsoverhode) fra 21. desember 1920 til 25. januar 1921, og han spilte en nøkkelrolle i arbeidet for internasjonal anerkjennelse av Estland under Fredskonferansen i Paris (1919) etter første verdenskrig.[6]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Piip var bondesønn som tok videregående utdanning ved Kuressaare State High School og studerte ved lærerskolen i Kuldīga (som den gang het Goldingen i det nåværende Latvia). Fra 1903 til 1905 var han kontorist og skolelærer i Alūksne. Fra 1905 til 1906 var han lærer ved Emperor Nikolai Eastern Orthodox Parish School i Kuressaare, og fra 1906 til 1912 ved Kuressaare Marine School. Fra 1913 til 1915 underviste han ved Janson Merchant School i St. Petersburg (daværende Petrograd). Han studerte ved det juridiske fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg fra 1908 til 1913 og han fikk et vitenskapelig stipend mens han arbeidet ved det russiske justis- og innenriksdepartementet fra 1913 til 1916. Han studerte også ved Universitetet i Berlin i 1912.[7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Piip var medlem av den estiske provinsforsamlingen (estisk: Maapäev), og senere også den konstitusjonelle forsamlingen (Asutav Kogu). Etter det ble han medlem av parlamentsforsamlingen Riigikogu. Fra 1917 til 1919 var Piip medlem av den estiske internasjonale delegasjonen i St. Petersburg og i London, og han deltok under Fredskonferansen i Paris i 1919. Samme år ble han viseutenriksminister, og i 1919-1920 var han med i Estlands delegasjon til fredskonferansen mellom Sovjet-Russland, Finland og Estland i Tartu.
Fra 1919 til 1940 var han professor i internasjonal rett ved Universitetet i Tartu. I 1920 var han Estlands diplomatiske utsending til Storbritannia. I 1920 og 1921, mens han var statsoverhode (rikseldste) i Estland, var han også krigsminister. Han var utenriksminister fem ganger, og fra 1923 til 1925 var han diplomatisk utsending til USA. Fra 1938 til 1940 var han medlem av Riigivolikogu som er førstekammeret i nasjonalforamlingen Riigikogu.
Piip ble arrestert av NKVD 30. juni 1941 og han døde i den sovjetiske fangeleiren NyrobLag året etter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 2741, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ants Piibu sünd» (estisk). Histrodamus.
- ^ «Juhatus ja liikmed» (estisk). Riigikogu \.
- ^ Aston 2010, s. 3.
- ^ Aston 2010, s. 14.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aston, Charlotte (2010). Makers of the Modern World: Antonius Piip, Zigfrĩds Meierovics and Augustus Voldemaras (engelsk). London: Haus Publishing. ISBN 978-1905791-71-2.
- Ants Piip
- Ülo Kaevats et al. 2000. Eesti Entsüklopeedia, volume 14. Tallinn: Eesti Entsüklopeediakirjastus, ISBN 9985-70-064-3