Antonio de Cabezón

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antonio de Cabezón (født 30. mars 1510 i Castrillo de Matajudíos ved Castrojeriz; død 26. mai 1566 i Madrid) var en spansk komponist og organist. Han regnes som sin tids mest betydningsfulle spanske skaper av musikk for klaviaturinstrumenter.

Cabezón var blind fra barndommen av. Han ble utdannet i Palencia av organisten García de Baeza. Som hofforganist hos Karl V av Det tysk-romerske rike og senere Filip II av Spania foretok han to reiser gjennom hele Europa (1548–1551 og 1554–1556) og lærte betydningsfulle musikere ved andre hoff å kjenne. Påvirkningene gikk åpenbart begge veier; Cabezón ga et vesentlig bidrag til utviklingen av klaviaturmusikken. Han giftet seg i 1538 og flyttet til Ávila, hans kones hjemsted. Deres fem barn fikk senere høye posisjoner ved Filip IIs spanske hoff. Da Madrid ble sete for kongens hoff og spansk hovedstad, flyttet Cabezón dit og bodde der til sin død.

Blant Cabezóns verker finner vi tallrike intabuleringer, dvs. bearbeidelser av polyfon vokalmusikk for klaviaturinstrumenter (særlig verker av Josquin Desprez), noen tientos i Josquins stil, og variasjoner (diferencias) over populære dansestykker. Cabezóns musikk kjennetegnes av en velutviklet polyfoni og en måte å skrive for klaviaturinstrumenter som gjør at musikken også kan spilles på harpe eller vihuela.

Sønnen Hernando utga i 1578 farens samlede verker, slik at Cabezóns musikk kunne fungere som forbilde for de etterfølgende organistgenerasjonene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]