Anton Julius Sand
| Anton Julius Sand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1844[1] Nesna | ||
| Død | 16. mai 1916[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Far | Fredrik Christian Sand | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Strindas ordfører | |||
| 1. januar 1898–31. desember 1898 | |||
| Forgjenger | Anton Sophus Bachke | ||
| Etterfølger | Paul Fjermstad | ||
Anton Julius Sand (født 24. april 1844 i Nesna, død 16. mai 1916 i Trondhjem) var en norsk lege og politiker.
Han var sønn av legen Fredrik Christian Sand (1813–1871) og hustru Augusta Amalie Francke (1819–1893). Sand vokste opp på Reknes pleiestiftelse for spedalske ved Molde, der faren var direktør. Etter å ha fått sin medisinske embedseksamen arbeidet han en tid sammen med faren. Under den fransk-prøyssiske krig (1870–1871) tjenestegjorde han som militærlege på den tyske siden.[2][3]
I 1874 ble han lege og direktør for Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, en stilling han hadde i 41 år. Han ble kjent for sin innsats for pasienter som var smittet av leprabasillen, deriblant ved å løsne litt på den totale isolasjonen de hadde levd under. Han praktiserte også som lege ute i bygda.[2][3]
Sand var kommunepolitiker i Strinda og kommunens ordfører i 1898. I mange år satt han i styret Sør-Trøndelag Landhusholdningsselskab og Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Han eide gårdene Brøset og Granåsen. Den siste kjøpte han i 1878. I 1905 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[2][3]
Anton Julius Sand giftet seg 18. januar 1875 med Sophie Augusta Stang (1853–1913), og de hadde 11 barn.[2][3]
Dr. Sands veg på kanten av Tyholt og Kvilhaugen i det tidligere Strinda, nå Trondheim, er oppkalt etter ham.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Amdal, Paul (16. desember 1922). «Ordførere i Strinda». Trondhjems Adresseavis: 6.
- ^ a b c d e Brissach, Ingrid J. (14. april 2004). «Dr. Sands veg». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 29. april 2018. Besøkt 28. april 2018.