Antiemetika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antiemetika er legemidler som motvirker kvalme og oppkast. Det benyttes blant annet ved reisesyke og mot bivirkninger av en annen behandling, som for eksempel behandling med smertestillende opioider, kreftbehandling (kjemoterapi eller strålebehandling), abstinenser og annet.

Medikamentene stimulerer vanligvis bølgebevegelsen nedover i tarmkanalen, peristalsis, slik at maveinnhold eller tarminnhold som spiler ut mavesekken eller tarmen sendes videre nedover tarmkanalen. Det finnes også kvalmestillende som virker på ulike deler av nervesystemet.

Ulike typer kvalmestillende[rediger | rediger kilde]

Kvalme forårsaket av bevegelse[rediger | rediger kilde]

Mye og uvant bevegelse vil gi mye aktivitet i balanseapparatet (vestibularisapparatet). Her blir muscarin- og histamin-reseporer stimulert, og sender signaler videre til hjernens kvalmesenter. Disse impulsene kan hemmes ved bruk av Skopolamin, som er en Muscarin-reseptorantagonist.

Kvalme forårsaket av biokjemiske forstyrrelser[rediger | rediger kilde]

Biokjemiske forstyrrelser (som hyperkalemi) kan forstyrre området i sentralnervesystemet som på engelsk kalles "Chemoceptor trigger zone". Her er det dopamin(D2)- og serotonin(5-HT3)-reseptorer som er aktive. Disse kan hemmes ved å bruke henholdsvis Metoklopramid og Ondansetron.

Kvalme forårsaket av stress/nervøsitet[rediger | rediger kilde]

Når det er høyere sentra i nervesystemet som forårsaker kvalmen, bruker man antihistaminer som Meklozin for å dempe dette.

Kvalme med gastrointestinal årsak[rediger | rediger kilde]

Også her bruker man serotonin- og dopamin-antagonister.