Anna Kreetz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Kreetz


Anna Kreetz (født i Stettin i 1840) var en tyskfødt norsk fotograf og grunnlegger av Anna Kreetz industri- og husflidsskole.[1] Hun startet skolen i 1883 med økonomisk støtte fra Brennevinssamlaget i Bergen.[2] I 1899 overtok Bergen kommune skolen og drev den videre som Bergen kommunale kvinnelige industriskole.

Anna Kreetz drev fotoatelier i Oslo sammen med Marthine Lund fra 1865 og omtrent frem til 1870.[3] På begynnelsen av 1870-tallet begynte hun som lærer ved Christiania Arbeidersamfunds husflidsskole. Omfanget av hennes virksomhet som lærer der er ukjent, men hun arbeidet der frem til 1878. I den samme perioden reiste hun også rundt i Norge som kursholder, blant annet i fletting av stråarbeider.[4] I 1872 mottok hun økonomisk støtte fra kongen til å foreta studiereiser til Sverige, Danmark, Tyskland og Holland.[4] Hun representerte Norge på Verdensutstillingen i Philadelphia i 1876, og fikk da en medalje for sine arbeider i fjær.[4] Hun hadde vært i Danmark i 1872 for å gå kurs i fjærarbeid, med reisestipend fra den norske stat.[4] Eksempler på slike fjærarbeider var vifter og damekåper.[5]

Hun den eneste kvinnen blant 35 personer som mottok reisestipend fra den norske stat for å dra til Verdensutstillingen i Paris i 1878; på det tidspunktet bodde hun fremdeles i Kristiania.[6] I 1882 fikk hun avslag fra Stortinget på en søknad om støtte til det som i stortingsprotokollen for 1882 kalles «Anna Kreetz' Skole for Husflidslærerinder».[7] Årsaken til avslaget var at Christiania allerede hadde en tilsvarende skole. Dette førte til at Anna Kreetz flyttet til Bergen for å etablere en husflidsskole der.[4] Hun startet opp skolen i Bergen i 1883.[1] Fra 1883 og i årene fremover bevilget Stortinget årlig støtte til driften av det som i stortingsprotokollene vekselvis kalles «Anna Kreetz' Lærerindeskole i Bergen» og «Anna Kreetz' Industriskole i Bergen».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Krohnsminde videregående skole | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 16. oktober 2020. «Krohnsminde videregående skole, Kiellands gate 10, opprettet 1982, bygningen (ark. B. Dybwad Brochmann) tatt i bruk 1977. Skolen kom i stand ved sammenslåing av Bergens Husmorskole, som startet 1914 i Møhlenprisbakken 12, og Bergens kommunale kvindelige Industriskole, startet av Anna Kreetz som privat industri- og husflidskole 1883, overtatt av kommunen 1899. --- Dette innlegget ble skrevet i Videregående skoler, 25/01/2001 av Bergen byleksikon, trykt utgave 2009.» 
  2. ^ «Brennevinssamlaget | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 16. oktober 2020. «Overskuddet av omsetningen skulle, med unntak av et beskjedent utbytte til aksjonærene, gå til allmennyttig virksomhet, og fra 1894 tilfalt hele overskuddet staten og kommunen. Brennevinssamlaget ble hurtig en pengemaskin og bidro i sin funksjonstid med store summer til sosiale, allmennnyttige, kulturelle og idrettslige formål i Bergen, ved siden av å yte tilskudd til veier og sikring av verneverdige eiendommer, bl.a. Muren. (---) Bergen kvindelige industriskole (etablert 1883 av Anna Kreetz) fikk økonomisk starthjelp av Samlaget.» 
  3. ^ «Kreetz, Anna». digitaltmuseum.org. Besøkt 16. oktober 2020. «Født i Tyskland, ugift. Kompanjong i "Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier". Ble senere skolebestyrerinne i Bergen. Virkesteder: 1865 ca-1870: Oslo; Grændsen 19» 
  4. ^ a b c d e Ingeborg Glambek. «Kunsten, nytten og moralen : kunstindustri og husflid i Norge 1800-1900». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 16. oktober 2020. 
  5. ^ «Landbrugsmødet i Christiania 1877. Katalog nr. 4. Hovedafdeling VII: Husflidsarbeider og Husfliden under Arbeide». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1877. s. 37. Besøkt 16. oktober 2020. «2 Vifter; 1 Damekaabe : Fjæderarbeide af Anna Kreetz» 
  6. ^ «Beretninger om Norges deltagelse i Verdensudstillingen 1878 i Paris». Nasjonalbiblioteket www.nb.no. B. M. Bentzens Bogtrykkeri. 1880. Besøkt 16. oktober 2020. 
  7. ^ a b «Hovedregister til Storthingsforhandlinger 1871-1891». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Stortinget. Besøkt 16. oktober 2020.