Anita Kåss
| Anita Kåss | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1979[1] Liverpool[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, naturviter | ||
| Doktorgrads- veileder | Øystein Torleiv Førre | ||
| Ektefelle | Robin Martin Kåss (2000–2017) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anita Kåss (født 1979 i Liverpool) er en norsk-britisk lege og forsker, kjent for sin forskning på leddgikt og andre autoimmune sykdommer.
Forskning[rediger | rediger kilde]
Kåss disputerte i mars 2015 på en avhandling om effekten av kjønnshormonet gonadotropin på betennelse ved leddgikt, med Øystein Førre som veileder. I en studie med 99 leddgiktspasienter viste hun at en medisin som hemmet gonadotropinfrigjørende hormon førte til redusert sykdomsaktivitet og betennelse hos pasientene.[2] Behandlingsprinsippet vakte internasjonal oppsikt,[3] og i 2017 ble rettighetene kjøpt av japanske Astellas[4] i det som av Inven2 ble beskrevet som «den største lisensavtalen gjort av et norsk sykehus noensinne».[5] I 2018 ble et klinisk fase 2 studie av ASP1707 (gonadotropin-releasing hormone antagonist), for behandling av revmatisme, avsluttet uten suksess, og Astellas har ikke lenger noen pågående studier av ASP1707 til behandling av revmatologi.[6] I 2020 ble det publisert en vitenskapelig artikkel som viser at ASP1707 ikke har noen positiv klinisk effekt på pasienter med revmatisme.[7]
Kåss har sitt virke ved revmatologisk avdeling på Betanien hospital i Skien og ble i 2017 kåret til årets lege av Telemark legeforening.[8]|url=https://adisinsight.springer.com/drugs/800032657
Biografi[rediger | rediger kilde]
Kåss ble født i Liverpool i 1979 av indiske foreldre. Moren fikk leddgikt og døde til slutt av sykdommen da datteren var 13 år. Hun bestemte seg tidlig for at hun ønsket å forstå mer av sykdommen som hadde tatt livet av moren.[9] Etter endt skolegang studerte hun medisin ved University of Liverpool og fikk praksisplass på Royal University Hospital. I studietiden møtte hun og ble gift med Robin Kåss, og de flyttet etterhvert til hjembyen hans, Porsgrunn og var gift fra 2000 til 2017.[10][11]
Høsten 2018 ga hun ut boka Mamma er en gåte sammen med Jørgen Jelstad.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Disputas: Anita Kåss - Revmatologi». UiO. mars 2015. Besøkt 28. oktober 2018.
- ^ Anne Lise Stranden (27. januar 2017). «Medisin som hemmer kjønnshormon virker mot revmatisme». Forskning.no. Besøkt 28. oktober 2018.
- ^ «Gigantavtale for norsk lege». Finansavisen. 24. januar 2017. Arkivert fra originalen 28. oktober 2018. Besøkt 28. oktober 2018.
- ^ NTB (24. januar 2017). «Tidenes lisenssalg - drar inn 800 millioner». Hegnar. Besøkt 28. oktober 2018.
- ^ http://adisinsight.springer.com/drugs/800032657
- ^ https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14397595.2020.1733214
- ^ Tom Erik Holland (24. august 2017). «Anita Kåss er kåret til årets lege.». Telemarksavisa. Besøkt 28. oktober 2018.
- ^ a b Lisbeth David-Andersen (programleder) (28. oktober 2018). P2-portrettet (radiosending). NRK.
- ^ Per Magnus Riseng (21. september 2018). «Moren døde da hun var 13 år. Siden har Anita Kåss jaktet på en ny behandling for sykdommen som preget oppveksten.». Aftenposten A-magasinet (38): 18–26.
- ^ Kåss, Anita 1979- (2018). Mamma er en gåte når kroppen angriper seg selv. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-56763-7. OCLC 1090572709.