Angélique du Coudray
| Angélique du Coudray | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1712[1] Clermont-Ferrand | ||
| Død | 17. apr. 1795 Bordeaux | ||
| Beskjeftigelse | Jordmor | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Angélique Marguerite Le Boursier du Coudray (ca. 1712 – 17. april 1794) var en innflytelsesrik, banebrytende jordmor som i løpet av sin levetid oppnådde berømmelse da menn overtok på fagfeltet.[2] Hun hadde middelklassebakgrunn, men kom til å bli lagt merke til, og fikk oppdrag direkte fra Kong Ludvig XV.[3]
Liv[rediger | rediger kilde]
Angélique Marguerite Le Boursier du Coudray ble født inn i en fremtredende fransk familie av medisinere i Clermont-Ferrand. En av tidlige slektninger var Louyse Bourgeois, jordmor for Marie De ' Medici.[4]. I en alder av tjuefem år, i februar 1740, fullførte Angélique du Coudray sin treårige læretid hos Anne Bairsin, Dame Philibet Magin, og besto sine kvalifiserende eksamener ved École de Chirurgie. I løpet av de neste årene, stengte École de Chirurgie kvinnelige jordmorstudenter ute fra undervisningen. Du Coudray ble tatt opp ved skolen etter at hun hadde signert en begjæring som krevde at det medisinske fakultet ved universitetet i Paris skulle gi alle jordmødre og jordmorstudenter undervisning.
I 1743 ble kirurgers status løftet. Samtlige var menn, og de ville utvide sin rolle til jordmorfeltet ved å nekte undervisning av kvinnelige jordmødre. Du Coudray og andre kvinnelige jordmødre signerte en ny begjæring og beskyldte kirurgene for å forsømme sine plikter. De argumenterte for at ved å nekte å instruere kvinnelige jordmødre, tillot kirurger jordmødre å bli feilutdannet og forårsaket dermed mangel på offentlig godkjente jordmødre. For å hindre skade på pasienter, og for å holde sin profesjonelle status som leger unna kirurgene tillot legene kvinner å delta. Etter at situasjonen var løst og alle jordmødre fikk riktig opplæring, fikk Du Coudray stilling som ledende jordmor ved hospitalet Hôtel Dieu i Paris. Ved å føre an i denne politiske saken ble hun en fremtredende skikkelse i Paris.
I 1759 ga hun ut en tidlig lærebok for jordmødre, «Abrégé de l'art des accouchements» (Håndbok i forløsningens kunst), som var en revisjon og utvidelse av en tidligere jordmorbok utgitt i 1667. Boken ble oversatt til mange språk, inkludert tysk, nederlandsk og engelsk. En senere versjon av læreboken, som ble utgitt i 1769, inneholdt Coudrays illustrasjoner for å vise viktige teknikker sammen med en vurdering av hvor farlige disse teknikkene kunne være.
Samme år (1759) gav kongen (Ludvig XV) henne i oppdrag å undervise bondekvinner i jordmorkunsten i et forsøk på å redusere spedbarnsdødeligheten. Dette hadde blitt en politisk bekymring fordi man antok at den høye dødeligheten i forbindelse med fødsler på landsbygda, som fulgte dødsfallene i Syvårskrigen, var i ferd med å tømme Frankrike for fremtidige borgere.[5]
Mellom 1760 og 1783 reiste hun over hele den franske landsbygda og delte sin omfattende kunnskap med fattige kvinner. I løpet av denne perioden anslås hun å ha undervist i over førti franske storbyer og mindre provinsbyer og selv å ha undervist 4000 studenter direkte. Hun var også ansvarlig for opplæringen av 6000 andre kvinner, som ble undervist av hennes egne tidligere studenter. I tillegg underviste hun rundt 500 kirurger og leger, alle menn. I løpet av sine tretti år med undervisning hadde hun over 30 000 studenter. Gjennom sin pedagogiske innsats ble du Coudray berømt nasjonalt, og internasjonalt kjent som et tegn på fransk medisinsk fremgang.
Angélique du Coudray døde i Bordeaux 17. april 1794. Det er uklart hvordan hun døde. Dødsfallet skjedde under skrekkveldet som fulgte den franske revolusjon. Mange forskere mener hun ble drept i løpet av natten fordi hun tidligere hadde blitt anerkjent og ansatt av kong Ludvig XV. Andre hevder at hun rett og slett døde av alderdom.
"Maskinen"[rediger | rediger kilde]
Du Coudray oppfant den første obstetriske modellen, for å trene på fødsler. Det ble vanligvis kalt "Maskinen". Hver koster ca. 300 livres å konstruere, og var vanligvis laget av stoff, lær og fyllmateriale. Noen ganger var endatil menneskelige knokler inkludert for å danne overkroppen. Ulike strenger og stropper hjalp til med å simulere åpningen av fødselskanalen og perineum å demonstrere fødselsprosessen. Hodet på spedbarnsmodellen har en formet nese, sydde ører, hår tegnet med blekk og en åpen munn (med tunge) dyp nok til å stikke en finger 5 centimeter inn. Denne detaljen var viktig, da det tillot jordmoren å sette to fingre i munnen for å lette passasjen av hodet i tilfelle av setefødsel. Disse utstillingsdukkene var veldig detaljerte og nøyaktige. Oppfinnelsen tilskrives ofte en skotte, William Smellie, men det kongelige utnevnelsesbrevet av 19. oktober 1759 nevnte allerede du Coudrays modell, og ga henne et tidligere krav på oppfinnelsen. Et historisk eksempel på "Maskinen" er oppbevart i Musée Flaubert et d'histoire de la médecine i Rouen, Frankrike, og en kopi i Musée de l'Homme i Paris.
Reiser[rediger | rediger kilde]
Du Coudray reiste først til Moulins i november 1761 fra Claremont Frankrike. Le Nain, som hadde hørt og lært mye om du Coudrays fødselskurs i en brevveksling med Ballainvilliers, var svært entusiastisk til hennes ankomst. Han var en av de første som sikret seg tjenestene hennes i byen sin. I hennes første leksjon i Moulins dukket åtti studenter opp, og den andre leksjonen brakte sytti. Færre studenter kom fordi dette også var høstetid og mange kvinner ikke kunne skånes for arbeidsoppgavene sine på gården. Du Coudray merket seg at mange kvinner ikke var skikket og sendte dem endatil hjem. Bare noen få kvinner skilte seg virkelig ut for henne. Kurset hennes kostet kvinnene 36-40 livres, inkluderte det endelige fullføringsbeviset. Hun drev studentene sine hardt og lærte dem bare det grunnleggende, men selv dette var nok til at de kunne være svært nyttige i byene sine. Klassene varte seks dager i uken, hele morgenen og hele ettermiddagen, i rundt to måneder, slik at hver student hadde god tid til å lytte til forelesninger og øve på hver manøver på maskinen flere ganger. Noen ganger lot hun sine beste studenter delta på virkelige fødsler med veiledning. I de fleste byer fikk hun betalt 300 livres i måneden for undervisningen.
I løpet av det neste halvannet året reiste hun til Burgund: til Autun i 1761, Bourg-en-Bresse og Chalon-sur-Saône i 1763, og samme år til Limogne-en-Quercy og Tulle. Hun reiste deretter til Angoulême i 1764 og Bourdeilles samme år, så til Poitiers i 1764-65, til Sablés-Sur-Sarthe i 1765, og til slutt til Périgueux og Agen i 1769. Hun holdt lignende kurs i alle disse regionene. En nyskapning var at du Coudray underviste jordmødrene i å endre praksis, ved å legge antatt døende spebarn til sides for å fokusere på morens tilfriskning. Hun ba dem om å forsøke å gjenopplive spedbarnet, noe som kunne lykkes.
Håndbok i forløsningens kunst[rediger | rediger kilde]
«Håndbok i forløsningens kunst» inneholder du Coudrays forelesninger i den rekkefølgen hun holdt dem, med utgangspunkt i de kvinnelige reproduktive organene og reproduksjonsprosessen. Den forklarer deretter spørsmålet om riktig fødselsomsorg. Til slutt diskuterer den hvordan man skal ta imot spedbarn, inkludert hvordan man håndterer vanlige obstetriske problemer. Håndboken dekker også sjeldne tilfeller under fødselsprosessens gang, som du Coudray kalte sine "observasjoner". Gjennom hele boka refererer hun til sin "maskin" som en metode for å forklare undervisningen. Til tross for sine viktige bidrag til jordmorfaget, ble håndboken oversett da den ble publisert første gang, fordi den var et tynt, lett, og beskjedent bind. Likevel fungerte boken som et innflytelsesrik læreverk for jordmødre i løpet av det attende århundre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator nlk20000085679, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cody 2001.
- ^ Gelbart 1998.
- ^ «Bourgeois, Louyse». Encyclopedia of World Biography. Encyclopedia.com.
- ^ Halff 2014.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Cody, Lisa Forman (2001). «Sex, Civility, and the Self: du Coudray, d'Eon, and Eighteenth-Century Conceptions of Gendered, National, and Psychological Identity». French Historical Studies. Project MUSE. 24 (3): 379–407. doi:10.1215/00161071-24-3-379.
- Gelbart, Nina Rattner (1998). The King's Midwife : A History and Mystery of Madame du Coudray. Berkeley: University of California Press. ISBN 978-0-520-22157-4.
- Halff, Rebecca (20. mai 2014). «Angelique Marguerite Le Boursier du Coudray's Abrégé de l'art des accouchements». The New York Academy of Medicine (NYAM History Med): Books, Health, and History.