Anette Young

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anette Young
Født31. mars 1976Rediger på Wikidata (48 år)
Halden
BeskjeftigelseRealitydeltaker, TV-programleder Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullrutens publikumspris (2001)[1]

Anette Young (født 31. mars 1976 i Halden) er en norsk reality-TV-deltaker kjent for sin deltakelse i Big Brother i 2001 og for et mye omtalt søksmål mot kjendisbladet Se & Hør.

I 2001 deltok Young i den første norske versjonen av reality-serien Big Brother. Hun kom helt til finalen og endte til slutt på fjerdeplass, med et opphold på 97 dager i Big Brother-huset.[2] For dette ble hun kåret til «folkets TV-favoritt» under Gullruten 2001.[3] Senere på året deltok hun i dokumentaren Big Brother 100 dager etter,[4] var programleder i gameshowet Far Out og deltager i gjenforeningsprogrammet Tilbake i huset. Året etter var hun medprogramleder i andre sesong av Big Brother og noen år senere programleder i radiokanalen Radio City (2005).[5]

Rettssaken mot Se og Hør[rediger | rediger kilde]

Under oppholdet i Big Brother-huset innledet Young et forhold med Rodney Omdal Karlsen, som var en annen deltaker i reality-programmet. Da forholdet til Karlsen tok slutt i 2003, publiserte ukebladet Se og Hør en artikkel der de kom med en rekke påstander om årsakene til bruddet. Dette reagerte det tidligere paret sterkt på, ettersom de ikke lenger ønsket å være offentlige personer. Paret klaget saken inn for Pressens faglige utvalg i 2003, men fikk ikke medhold.[6] Året etter gikk de rettens vei og vant fram, først i tingretten og deretter i lagmannsretten (2006). Der ble de tilkjent en oppreisning på 445 000 kroner samt at bladet måtte betale saksomkostninger på 300 000 kr.[7] Se og Hør anket saken til Høyesterett, men tapte også der. De måtte betale over 700 000 i saksomkostninger og over 400 000 i erstatning til Karlsen og Young.[8]

Advokat Per Danielsen uttalte at rettsavgjørelsen var «skjellsettende», og at dommen ville styrke vernet om privatlivet merkbart i tiden fremover.[9] Redaktør Magne Lerø mente at høyesterettsdommen i realiteten også fradømte Pressens faglige utvalg etisk dømmekraft siden de hadde konkludert med at Se og Hørs handlinger ikke brøt med god presseskikk.[10]

Det er ... ikke akseptabelt at en publikasjon går ut med en reportasje om at et forhold er avsluttet, der det ikke er på det rene eller der det er en usikker fase mellom partene. I en slik situasjon trenger privatlivet vern, også når det gjelder formidling av sanne opplysninger

Høyesteretts kjennelse[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Fjortisfest på Fornebu». Dagbladet.no (norsk). 1. juni 2001. Besøkt 31. januar 2018. 
  3. ^ «Bergensavisen - Anette er folkets favoritt». www.ba.no (norsk). 9. juni 2001. Besøkt 31. januar 2018. 
  4. ^ «Tilbake i Big Brother-huset». P4. 18. november 2001. Besøkt 30. januar 2018. 
  5. ^ «RADIONYTT.NO - Anette Young til Radio City». www.radionytt.no. 10. oktober 2005. Besøkt 31. januar 2018. 
  6. ^ Pressens Faglige Utvalg 2003 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 17. januar 2007. 
  7. ^ «Knust av BB-kjendiser». NRK. 4. mai 2006. Besøkt 31. januar 2018. 
  8. ^ «Se og Hør tapte i Høyesterett». journalisten.no (norsk). 8. mai 2007. Besøkt 11. mai 2019. 
  9. ^ «Ny medievirkelighet». Dagbladet.no (norsk). 12. mai 2007. Besøkt 31. januar 2018. 
  10. ^ «PFU dømt i høyesterett». Dagens Perspektiv. 8. mai 2007. Besøkt 31. januar 2018. 
  11. ^ «Big Brother par vant i høyesterett». P4. 8. mai 2007. Besøkt 31. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]