André Marie Constant Duméril
| André Marie Constant Duméril | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1774[1][2][3][4] Amiens | ||
| Død | 14. aug. 1860[1][2][3][4] (86 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog, zoolog, herpetolog, lege, iktyolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Ektefelle | Alphonsine de La Roche | ||
| Barn | Auguste Duméril | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Delaroche-Dumeril | ||
| Medlem av | Société philomathique de Paris Det franske vitenskapsakademiet (1816–) Académie nationale de médecine | ||
André Marie Constant Duméril (født 1. januar 1774 i Amiens i Frankrike, død 14. august 1860 i Paris) var en fransk zoolog.
Han etterfulgte Bernard Germain de Lacépède som professor i herpetologi og iktyologi ved Muséum National d'Histoire Naturelle i 1803. Forgjengeren ville bruke sine evner innen politikken, men Duméril overtok offisielt ikke professorstolen før Lacépèdes død i 1825.
Hans sønn Auguste Duméril var også zoolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var Charles Duméril (1733–1823) og Rosalie Duval (1736–1829); de hadde i alt åtter barn. Constant studerte medisin ved Sorbonne i Paris og ble senere prosektor ved sitt medisinske fakultet. I studietiden ble han venn med blant andre Pierre Fidèle Bretonneau.
Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]
Etter å ha tatt doktorgraden i 1803 om rundmunnene, Dissertation sur la famille des poissons cyclostomes: pour démontrer leurs rapports avec les animaux sans vertèbres ; suivie d'un mémoire sur l'anatomie des lamproies og habilitert seg i 1812 med arbeidet Concours pour la chaire de professeur adjoint de zoologie. Dissertation sur les poissons qui se rapprochent le plus des animaux sans vertèbres, ble Duméril utnevnt til professor i anatomi og fysiologi ved École de médecine, og i 1818 professor i patologi.
I 1803 fratrådte Bernard Germain Lacépède som leder for iktyologi og herpetologi ved Muséum national d’histoire naturelle. Georges Cuvier nominerte derpå Duméril, som imidlertid bare ønsket å overta funksjonen midlertidig. Det var først da Lacépède døde i 1825 at Deuméril overtok stillingen fast. Sammen med sin assistent Gabriel Bibron offentliggjorde han verket Erpétologie générale. Bibron døde under arbeidet med verket i 1848.
Deuméril giftet seg i 1806 med Alphonsine Delaroche (1778–1852), en søster av François Étienne Delaroche (1781–1813)[5] og datter av Genève-legen Daniel Delaroche (1743–1812). Dette var hennes annet ekteskap, etter at hennes første ektemann Jean Honoré kalt Horace Say (1771–1799),[6] døde under Napoleons egyptiske felttog.
I 1857 trakk den da 83 år gamle Duméril fra sine forskjellige stillinger og viet seg privatlivet. Hans sønn Auguste Henri André Duméril ble hans etterfølger som professor i herpetologi og iktyologi ved museet.
Han døde som 86-åring den 14. august 1860 i Paris.
Han begrunnet i 1806 stammen armfotinger (brachiopoda) i den zoologiske systematikk. Duméril var førstemann til å beskrive 256 arter av reptilier.[7].
Oppkallinger etter Duméril[rediger | rediger kilde]
- Platynereis dumerilii Audouin & H. Milne-Edwards, 1834
- Seriola dumerili Risso, 1810
- Callopora dumerilii Audouin & in de Savigny, 1826
- Luperina dumerilii Duponchel, 1826
- Rocinela dumerilii Lucas, 1849
- Sphaeroma dumerilii Leach, 1818
- Cantherines dumerilii Hollard
- Acrantophis dumerili Jan in Jan & Sordelli, 1860
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b oppført som Charles André Marie Constant Duméril, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, oppført som Constant André M. Duméril, BIU Santé person ID 5792[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som André Marie Constant Dumeril, CTHS person-ID 101608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Etymology of Marine Organism Names
- ^ Genealogie der Familie Say
- ^ Peter Uetz: The original descriptions of reptiles, Zootaxa, nr. 2335, 2010, 59-68, pdf