Andronovokulturen
Andronovokulturen er en gruppering av lignende lokale bronsealderkulturer som blomstret en gang i tiden 2000–900 f.Kr. i vestlige Sibir og den asiatiske delen av den eurasiske steppe. En bedre betegnelse enn kulturgruppe er å karakterisere den som et arkeologisk kompleks eller arkeologisk horisont. Den hadde sitt tyngdepunkt ved de sørlige Uralfjellene og i Sør-Sibir, med utløpere til Kaspihavet og Svartehavet i vest og sørover inn i Sentral-Asia.[1] De fleste forskere knytter andronovohorisonten med tidlige indoiranske språk, skjønt det kan ha overlappet de tidlige uralisktalende områdene ved dens nordlige utkant.[2]
Man kjenner mange boplasser og over 100 gravfelt med runde og firkantete steinsettinger. Kulturen er kjent for sine geometriske ornamentering på keramikken, som kom til å påvirke keramikken i det nordlige Skandinavia og Finland.
Økonomien var pastoral, basert på hester og kveg, men også sauer og geiter, og med tydelige spor etter et visst jordbruk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mallory, J. P. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis. ISBN 1884964982, s. 20–21
- ^ Beckwith, Christopher I. (2009): Empires of the Silk Road: A History of Central Eurasia from the Bronze Age to the Present, Princeton University Press. ISBN 0691135894, s. 49. Sitat: «Archaeologists are now generally agreed that the Andronovo culture of the Central Steppe region in the second millennium bc is to be equated with the Indo-Iranians.»
