Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm
| Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1777 Kristiansand | ||
| Død | 21. okt. 1832 (55 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Far | Eiler Hagerup de Gyldenpalm | ||
| Søsken | Hans Hagerup de Gyldenpalm | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Andreas Gyldenpalm (1777–1832) var en norskfødt diplomat og adelsmann.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Andreas Dedekam Hagerup de Gyldenpalm fødtes i Christianssand som sønn av justisråd Eiler Hagerup de Gyldenpalm (som i to omganger var Christianssands borgermester) og Aasille Andrea Dedekam. Andreas' farfar var amtmann Hans Hagerup de Gyldenpalm, og hans oldefar biskopen Eiler Hagerup d.e. som var biskop av Trondheim 1731–1743.
Han ble student i 1791 og cand. philos i 1794, men oppga studiene til fordel for et løfte om ansettelse i diplomatiet.[1]
Diplomatiet
[rediger | rediger kilde]Etter en kort tid å ha vært sekretær ved det dansk-norske General-Handelskommisariat i Paris, ble han i 1801 legasjonssekretær i London og 1802 kammerjunker. I årene 1804–08 var han legasjonssekretær i Stockholm, med en kort avbrytelse i 1806 hvor han virket i Madrid. I perioden 1810–11 var han dansk-norsk legasjonssekretær i det kortlivede napoleonske kongeriket Westfalen, hvoretter han vendte tilbake til København.[2]
Brevskandalen
[rediger | rediger kilde]Etter Kielfreden i 1814 ønsket Gyldenpalm å spille en rolle for sitt fedreland. Han fikk skaffet seg et reisepass gjennom Sverige av den svenske gesandt i København. Gyldenpalm tilbød heretter venner og bekjente å medta brev til Norge,[2] men klarte ikke å holde tett med planene og om den store oppgave han hadde påtatt seg. Myndighetene viste ham tillit, således spiste han avskjedsmiddag hos kong Frederik VI og fikk brev med seg til Norge fra statsministrene Frederik Julius Kaas og Frederik Moltke.[1]
Ved sin ankomst til Göteborg ble han arrestert og den 14. april bragt til Vänersborg hvor han ble visitert i nærvær av den svenske general grev Hans Henric von Essen. De kompromitterende brevene fra høytstående danske embetsmenn ble funnet, og meddelt til den danske regjering, hvilket blant annet voldte statsminister Moltkes avgang. Gyldenpalm selv førtes til Stockholm og ble innsatt på Vaxholms fästning.[2]
I 1815 ble han løslatt, hvoretter hans franskkunnskaper og vinnende vesen beveget kong Karl Johan til å ta ham i sin tjeneste. I 1818 ble han betrodd redaksjonen på utenriksministeriets svensk-norske meddelelsesblad Le Scandinave, men en dansk kilde forteller at han samtidig skal ha mottatt betaling for spiontjeneste for Danmark.[1]
Gyldenpalm ble avskjediget i 1820, og døde i Stockholm 55 år gammel den 21. oktober 1832.
Den adelige slekten Gyldenpalm utdøde på mannssiden med ham.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon. Aschehoug. 1931. s. 129-131.
- ^ a b c Bricka, Carl Frederik. «Gyldenpalm, Andreas Dedekam (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 4. februar 2023.
- ^ Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen) (1897). Arendals Geistlighed. Christiania: S.H. Finne-Grønn. s. 51.