Andrea Lange
| Andrea Lange | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1967[1] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner | ||
| Far | Victor Lind[2] | ||
| Mor | Eva Lange[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Off. nettsted | www | ||
Andrea Lange (født 1967) er en norsk fotograf, videokunstner og billedkunstner. Hun har hatt flere separatutstillinger og kollektivutstillinger og er blant annet kjøpt inn av Nasjonalmuseet.[4]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Fra 1990 til 1991 studerte hun ett år ved Accademia di Belle Arti Pietra Vanucci i Perugia i Italia. Deretter utdannet hun seg ved Kunsthøgskolen i Bergen i Fine Arts fra 1991 til 1994.[5][trenger bedre kilde]
Kunstnerisk praksis
[rediger | rediger kilde]Lange arbeider med ulike medier som lyd, video, fotografi, tekst, tegning og intervensjoner i offentlige rom. Verkene hennes undersøker forholdet mellom virkelighet og utopi, med fokus på temaer som forflytning, inkludering, kommunikasjon og makt. Hun henter ofte inn biografisk materiale og legger vekt på et sosialt og humanistisk engasjement. Kunsten hennes kombinerer elementer fra konseptkunst og performance, og søker å belyse menneskelige erfaringer og utfordre etablerte strukturer.[6][7][8]
Sentrale verk
[rediger | rediger kilde]Kiss Me (1995) er en fotoserie der Lange ber tilfeldige mennesker i Zürich, Venezia og København om et kyss.[8]
Flyktningesamtaler (1998) med flyktninger på et mottak, der sang og identitet står sentralt. Uten oversettelse oppstår både fremmedgjøring og empati, og verket peker på samfunnets distanse til flyktningers virkelighet.[8][9][6]
Continual Shooting with Cannon (1999) viser to gutter som synger «Frère Jacques» i kanon. Sangen forvandles gradvis fra harmoni til kaos og blir et bilde på assimilering, kolonial arv og makt. Verket knytter musikk, sted og historie til spørsmål om identitet og undertrykkelse.[10]
Jacques Butler – For All Occasions (2005–2009), video, tekst, lyd og fotografi, tematiserte identitet og representasjon knyttet til den fiktive unionen Normalia.[11]
Pay Attention Motherfuckers (2010) besto av speilvendte plakater vist i Oslo og på Gardermoen. Verket tok i bruk et kjent slagord fra europeiske antirasistiske bevegelser og undersøkte forholdet mellom budskap, offentlig rom og kommersiell makt.[7]
Atelier Populaire Oslo / Palestinerleir (2012), utviklet i samarbeid med beboerne i Palestinerleiren ved Jakob kirke i Oslo – den lengstvarende palestinske flyktningleiren utenfor Midtøsten. Prosjektet fungerte som en kunstnerisk plattform for aksjoner, utstillinger og debatter, og dannet grunnlag for videoverket Dear. Ethos. Pathos. Logos. Collapse. (2014).[12][13]
Innkjøp
[rediger | rediger kilde]I tillegg til Nasjonalmuseet, er Lange innkjøpt av Henie-Onstad Kunstsenter, Haugar Kunstmuseum, Christian Bjelland Collection, Australian Center for the Moving Image i Melbourne i Australia, Kulturrådet og Ephemerality – A permanent collection ved Fakultetet for Kunst ved Universitetet i Bergen.[5][trenger bedre kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ KulturNav-ID 0eb32e8a-b837-4799-aaf8-d9d5ccf8bb63[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hjerte og forstand: festskrift til Victor Lind på 60-årsdagen 15. desember 2000[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.norskebilledkunstnere.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Andrea Lange». Nasjonalmuseet. Besøkt 20. juni 2024.
- 1 2 «CV». Andrea Lange (på norsk). Besøkt 20. juni 2024.
- 1 2 Engberg, Juliana. «Dormez-Vous, Dormez-Vous?». Andrea Lange: continual shooting with cannon. s. 5.
- 1 2 Bugge, Erling. «Steiner i maskineriet». KUNSTforum: 35.
- 1 2 3 Borgen, Trond. UKS biennalen 1998. s. 12–13.
- ↑ Borgen, Trond. «En menneskelig målestokk». UKS biennalen 1998. s. 13.
- ↑ Engberg, Juliana. Andrea Lange: Continual Shooting with Cannon. s. 15.
- ↑ Norsk Jazz Arkiv (u.d.). «Utstilling: Jacques Butler For All Occasions.». Besøkt 22. september 2025.
- ↑ Kunsthall Oslo
- ↑ Kunstnerforbundet
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted