André Tardieu
| André Tardieu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. sep. 1876[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 15. sep. 1945[1][3][4][6] (68 år) Menton[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Condorcet École normale supérieure | ||
| Far | André-Léon Tardieu | ||
| Parti | Fédération des gauches Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Concours général | ||
André Tardieu (født 22. september 1876 i Paris, Frankrike, – død 15. september 1945 i Menton, Frankrike)[7] var en fransk politiker som satt i tre perioder som statsminister i Frankrike.
Hans første periode som statsminister var fra den 3. november 1929 til den 17. februar 1930, andre periode var fra 2. mars til 4. desember 1930 og tredje og siste periode fra 20. februar til 10. mai 1932.[8]
Tardieu var en dominerende figur i det franske politiske liv mellom 1929 og 1932.[trenger referanse] Tardieu var utdannet ved Lycée Condorcet. Han ble akseptert av École Normale Supérieure, men i stedet gikk han inn i diplomatiet. Senere forlot han denne tjenesten og han ble berømt som utenrikspolitisk redaktør for avisen Le Temps.[trenger referanse] Han grunnla senere den konservative avisen L'Echo National.
I 1914 ble Tardieu valgt som varamedlem for departementet Seine-et-Oise[trenger referanse], som kandidat for det sentrum-høyre-demokratiske republikanske Alliansen (Alliance Démocratique – AD). Han beholdt dette setet frem til 1924. Fra 1926 til 1936 representerte han departementet Territoire de Belfort.
Da første verdenskrig brøt ut, vervet Tardieu seg til militæret, og han tjenestegjorde som infanterist frem til 1916. Han returnerte etter første verdenskrig til politikken. Han tjenestegjorde som løytnant i 1919 under fredskonferansen i Paris og den 8. november 1919 ble han minister for frigjorte franske regioner.
I 1926 returnerte Tardieu til den franske regjeringen som minister for transport under Raymond Poincaré. I 1928 ble han tildelt stillingen som innenriksminister. Da Tardieu ble statsminister, innførte han en rekke programmer for velferdstiltak, herunder offentlige arbeider, sosial forsikring og gratis videregående skole, og han oppmuntret diverse moderne teknikker i denne bransjen.[trenger referanse] Tardieu ble fordrevet både fra stillingen som innenriksminister og statsminister i ti dager i februar-mars 1930 av Camille Chautemps fra det radikale parti. Han ble landbruksminister i 1931 og krigsminister i 1932. Han ble statsminister igjen fra 30. februar til den 10. mai 1932.
I sin bok La Révolution à refaire kritiserte Tardieu det franske parlamentariske systemet.[trenger referanse]
I tillegg til sine tre perioder som statsminister, fungerte han midlertidig som Republikkens president fra den 7. til den 10. mai 1932.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Tardieu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som André Tardieu, CTHS person-ID 109008, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som André Tardieu, GeneaStar person-ID tardieuandr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тардьё Андре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som André Tardieu, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tardieu-andre[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tardieu, André (Pierre Gabriel Amédée) hos rulers.org
- ^ France hos rulers.org