Anders Buen

Anders Buen
Født	24. feb. 1864; Jondalen
Død	17. juli 1933 (69 år); Trondheim
Beskjeftigelse	Typograf, journalist, redaktør, politiker
Embete	Stortingspresident (1907–1921); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Lademoen, 1906–1909); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Lademoen, 1910–1912); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1913–1915, Lademoen, 1913–1915); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Lademoen, 1916–1918); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1919–1921, Lademoen, 1919–1921) ;
Parti	Arbeiderpartiet; Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (1921–1927)
Nasjonalitet	Norsk
	Anders Buen på Commons

Anders Johnsen Buen (født 24. februar 1864 i Jondalen i Gransherad, død 17. juli 1933 i Trondheim) var en norsk typograf, journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet.^[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter folkeskolen tok han et 2-årig kurs ved en høyere skole i Vang i Hedmark, og han gikk så i boktrykkerlære hos W. C. Fabritius i Christiania (1879).^[4]

Han var typograf og var formann for Den typografiske Forening i Kristiania 1897–98.^[4]

Pressemann[rediger | rediger kilde]

Han utgav i noen år ukebladet Andvake på Lillehammer. Han var redaksjonssekretær i Social-Demokraten (Kristiania) fra 1878 og redaktør fra 1900 til 1903. I Trondheim var han redaktør i Ny Tid fra 1903 til 1912, deretter journalist fram til partisplittelsen i 1921 Han var så redaktør i Trøndelag Social-Demokrat fra 1922 til partisamlingen i 1927. Senere var han medarbeider i Arbeider-Avisen etter fusjonen.^[4]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Anders Buen var medlem av Kristiania bystyre 1901–03, og av Trondheim bystyre i åtte perioder fra 1907 til sin død. Han var medlem av Den socialdemokratiske Forening fra starten i 1885.^[4]

Buen representerte Lademoen krets i Trondheim som stortingsrepresentant i fem perioder fra 1907 til 1921 og der parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets gruppe fra 1913 fram til partisplittelsen i 1921. Han ble da leder av stortingsgruppa til det nyetablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Han var stortingspresident mellom 1919 og 1921 og varapresident i Odelstinget 1913–15 og 1918. Han var medlem av tollkomiteen (1906–12), budsjettkomiteen (1913–18) og nestformann i skog- og vassdragskomiteen (1919–21).^[4]

Buen var en sterk motstander av den radikale fløyen i Arbeiderpartiet som var ledet av Martin Tranmæl. Han var en klart reformistisk sosialist, og han støttet Gunnar Knudsen sin Venstre-regjering mot Høyre, blant annet under striden om rettskrivingsreformen av 1917.

Under Arbeiderpartiets første splittelse i 1918 sluttet han seg til den moderate fløy.^[4]

Hans Erindringer kom ut på Det norske Arbeiderpartis forlag året etter hans død.^[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Anders Buens gate, en gate oppkalt etter ham ved Lademoen i Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 162^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 142^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anders Johnsen Buen, Norsk biografisk leksikon ID Anders_Buen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 162–163.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) Anders Buen hos Virksomme ord

[hash-2685b2797021126e07daf8391b0860fa79db3906-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 162^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4cb6c57fc44b80c0cf58e376aac3daeea3c374ba-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 142^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-48cd4676bc81388cb6e1687fa2fea2f69900bd7b-3] Norsk biografisk leksikon, oppført som Anders Johnsen Buen, Norsk biografisk leksikon ID Anders_Buen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 162–163.

[1]

[2]

[3]

[4]