Anders Færden
| Anders Færden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juni 1860[1] Norderhov | ||
| Død | 26. okt. 1939[1] (79 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kriminolog, dommer | ||
| Søsken | Wilhelm Hansen Færden | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Færden (født 22. juni 1860 i Norderhov, død 26. oktober 1939 i Oslo) var en norsk jurist og dommer i Oslo byrett.
Han var sønn av offiseren Anders Olsen Færden (1824–1914) og Sophie Martine Hansen (1829–1894), bror av offiseren Wilhelm Færden og nevø av stortingsrepresentant Olaus Færden. Etter å ha vært elev ved Nissens skole og Gjertsens skole ble han student i 1878 og cand. jur. i 1883. Deretter var han sakfører i Halden, før han ble ansatt i Justisdepartementet i 1883. Her ble han byråsjef ved første sivilkontor i 1896. Fra 1898 til 1930 var han assessor i Oslo byrett. Han hadde i 1893 foretatt en studiereise til Frankrike, Italia og Tyskland for å studere strafferetten i disse landene.
Færden skrev en rekke artikler i aviser og tidsskrifter, særlig om emner fra strafferetten. Han overtok utgivelsen av den avdøde juristen Ole Hansen Rolfsens formularbok (samling av eksempler på brev, kontrakter og lignende), før han utarbeidet sin egen formularbok (Praktisk juridisk formularbog) i 1906. Dessuten utga han en ufullendt Norsk Lovsamling fra 1660 indtil Nutiden. Han var medlem av Société de législation comparée, Société générale des prisons og den norske sedelighetsforeningen Kristiania Forening til Fremme af Sædelighet (senere Oslo Moralvernforening). Han arbeidet for å bekjempe prostitusjon og løsgjengeri og var norsk representant på forskjellige internasjonale konferanser for å bekjempe «den hvite slavehandelen» (internasjonal handel med kvinner og barn). Da det nye mediet kinofilmen kom til Norge, gikk han inn for å innføre filmsensur. Dette ble også innført ved opprettelsen av Statens filmkontroll i 1913.
Fra 1915 var han eier av slektsgården Færden i Norderhov.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han ble ridder av Vasaordenen i 1898 og av Dannebrogsordenen i 1900.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1934.
- Studenterne fra 1878. Kristiania: Aktie-bokgtrykkeriet. 1902.