Anders Andersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Andersson
Anders Andersson (ice hockey).jpg
Født2. januar 1937
Skellefteå
Død15. desember 1989 (52 år)
Skellefteå
Beskjeftigelse Ishockeyspiller
Nasjonalitet Sverige
Sportishockey
Posisjonangrepsspiller
Klubb(er)Skellefteå AIK

Anders Andersson (født 2. januar 1937, død 15. desember 1989) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck.

Andersson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass i turneringen bak Sovjetunionen.[1] Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng.[2] OL-turneringen var også det 31. verdensmesterskapet i ishockey.

Andersson spilte 112 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey. Han ble verdensmester to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han ble tildelt guldpucken to ganger 1961 og 1962.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anders Andersson - Sveriges Olympiska Kommitté». sok.se (svensk). Besøkt 26. januar 2016. 
  2. ^ Olympia 1964: Innsbruck, Tokyo. Oslo: Gyldendal. 1964. s. 46-47. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]