Anders Lysne
| Anders Lysne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1764 | ||
| Død | 1803 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Bonde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Olson Lysne (født 1764, henrettet 1. juni 1803 i Bergen) ledet lærdalsbøndenes opprør i 1800–02 mot militærtjeneste, i tillegg til arbeidsplikt på Kongeveien.
Bøndene i Lærdal og Borgund var pålagt ansvaret for å vedlikeholde «landsveien» over Filefjell, i tillegg til skyssplikt både nede i dalen og oppe i fjellet. I 1652 ble de derfor innvilget halvt skattefritak, og i 1666 i tillegg fritatt for militærtjeneste i fredstid; men i 1801 overtok staten vedlikeholdet av hovedveiene. På denne tiden ble lærdølene utkommandert til krigstjeneste. De motsatte seg dette, selv om fritaket egentlig gjaldt i fredstid. Lærdølenes motstand var så hard at de ble stemplet som opprørere, og som anføreren deres ble Anders Lysne dømt til døden ved halshugning i Bergen. Like før henrettelsen stod han frem og sa med høy stemme: «Hove mitt kan gao, men kongens ord skal stao.»[1]
De andre opprørslederne satt fengslet. Lærdølenes militærtjeneste ble etter opprøret organisert som det Det Lærdalske lette infanterikompani som utmerket seg som soldater i 1808.[2] De var ledet av Wilhelm Jürgensen - som var den som hadde arrestert Anders Lysne. Jürgensen var også sjef for straffekompaniet som henrettet Lysne i 1803.[3]
Fredrik Meltzer skrev i sin dagbok 1. juni 1803 at bøddelen brukte øks, da «Anders Lysnes ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borgermilitsen dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung bile, og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for almuen i Lærdal satte seg imot å utføre verneplikten, som de mente seg fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over Filefjell.» Borgermilitsen måtte stille fordi nektelse av krigstjeneste ble regnet som en statsforbrytelse.[4]
Skyssplikten bortfalt i 1816.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i Indre Sogn», Årbok for Sogn 1998. Historielaget for Sogn (s. 92)
- ^ Agnete Daae-Qvale Holmemo og Gøril Grov Sørdal: «Lang marsj mot heltestatus», NRK 3. april 2008
- ^ Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i Indre Sogn», Årbok for Sogn 1998. Historielaget for Sogn (s. 98)
- ^ [1] Dragefjellet som rettersted, Bibliotheca Bergensis
- ^ Per Birger Lomheim: «Gamle vegar i Indre Sogn», Årbok for Sogn 1998. Historielaget for Sogn (s. 92)