Anastasius I (pave)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anastasius I
Anastasius
Anastasius I.jpg
FødtΑnastasius
ukjent
RomaRediger på Wikidata
Død19. desember 401
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Pontians katakomberRediger på Wikidata
Barn Innocens IRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geistlig, katolsk prest, pave[1], skribent[1]Rediger på Wikidata
DåpsnavnAnastasius
Valgt399
Innsatt27. november 399
Saligkåret-
Helligkåretetter sin død
Festdag19. desember
ForgjengerSiricius
EtterfølgerInnocent I

Anastasius I var pave fra 27. november 399 til sin død 19. desember 401.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var ifølge sin biografi i Liber Pontificalis fra Roma og sønn av en mann som het Maximus.

Pave[rediger | rediger kilde]

Han tok avstand fra skriftene til kirkefaderen Origenes fra Alexandria etter at disse var blitt oversatt til latin. Dette ble nok fremskyndet av at han våren 400 fikk et brev fra patriarken av Alexandria, Theofilos, som beklaget seg over alt det onde Origenes' skrifter skulle ha ført med seg. Videre var disse også fordømt i Egypt. Anastasius innkalte da til en synode som fordømte Origenes' skrifter. Like etter sluttet også keiseren seg til dette vedtaket.Som sin forgjenger pave Siricius gjorde Anastasius mye for å oppretholde et godt forhold til biskopen i Thessalonika, slik at prefekturet Illyria ble værende under den romerske kirkes innflytelse. Pave Anastasius brevvekslet også med biskopene i Nord-Afrika. De ønsket tillatelse til å gi donatistiske geistlige adgang til embeder, ettersom det var mangel på prester, men dette fikk ikke støtte fra paven. Anastasius innførte forbud mot at personer med kroppslig lyte fikk tre inn i geistligheten, og dessuten ordningen med at menigheten under gudstjenesten skulle stå oppreist under opplesningen av evangeliet.

Anastasius ble begravd i Roma på den pontiske kirkegården[2] ved Via Portuensis[3] tilsvarende det som i dag kalles Via Campana.[4]    Blant hans venner var Paulinus av Nola, Augustin og Hieronymus, som omtalte ham som en meget hellig mann, sterk i troen, men rik i sin fattigdom. Hieronymus nevner også at Anastasius var far til sin etterfølger på pavestolen, Innocens I.[5]

Pave Anastasius' relikvier ble i 846 - sammen med etterfølgeren Innocens' - fraktet til Gandersheim av Liudolf av Sachsen og hans kone Oda,[6] og lagt i krypten i stiftskirken der.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture
  2. ^ Kelly, side 37
  3. ^ https://pleiades.stoa.org/places/303999556
  4. ^ https://www.comune.roma.it/web-resources/cms/documents/Scheda_Campana_.pdf 
  5. ^ http://www.catholic365.com/article/5448/pope-saint-anastasius.html
  6. ^ [1] Rachel Fulton Brown og Bruce W. Holsinger: History in the comic mode s. 295


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Siricius
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Innocent I