Anakoluti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Anakoluti (fra gresk: ἀνακόλουθον eller ἀνἀκόλουθος av an = uten og akoluthia eller akólouthos = følge) uttrykker et brudd på grammatisk sammenheng i skrift eller tale.[1]

Anakoluti er et retorisk virkemiddel hvor setningsstrukturen blir endret. Det er her snakk om slike logiske brister som det advares mot i det latinske uttrykket non sequitur. I diktningen er det som regel snakk om bevisst skifte av perspektiv, noe som gjerne blir benyttet for å forvirre leserne (non sequitur), eller eventuelt for å oppnå en syntaktisk effekt der temaet vris til å introdusere et annet og uventet aspekt. I slike tilfeller kan vi også snakke om anakolutiske setningsforbindelser. James Joyce gjorde bevisst bruk av anakoluti, ettersom han mente dette var et karakteristisk kjennetegn på menneskelig tankeflukt ettersom slikt ikke var uvanlig å høre artikulert i muntlige fremstillinger.

Dobbelte nektelser og anakronismer[rediger | rediger kilde]

Et område som ofte skaper problemer på norsk er ved bruken av dobbelt nektelser:

SitatDet er neppe umulig å unngå at sivile ikke også vil bli rammetSitat
Jens Stoltenberg om sikkerheten til norske soldater i Afghanistan under et intervju med Dagsrevyen, NRK, 4. januar 2009.

I slaviske språk kan en derimot tillate seg å smøre på både med trippelnektelser og mer, som i Nikita Khrusjtsjovs svar på anklager om statshemmelige lekkasjer:

SitatJeg overleverte ikke aldri ingen memoarer til ingen.Sitat
– Et skikkelig dementi fra Nikita Khrusjtsjov, 1970.[2]

En annen type setningsbrudd som er alminnelige på norsk skyldes bruk av anakronistiske og motstridende tidsfaktorer:

SitatImidlertid hadde statsministeren i mellomtiden kommet til å innta det stikk motsatte standpunktSitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «anakoluti», Bokmålsordboka
  2. ^ Per Egil Hegge: «Språket vårt». Aftenposten nr. 222. Onsdag 20. mai 2009, kultur s. 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]