Amur-jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Russiske fanger kommer til å arbeide på den vestlige delen av Amur, tidlig i det 20. århundre

Amur-jernbanen (russisk: Амурская железная дорога, Amurskaja zjeleznaja doroga) er den siste delen av den Den transsibirske jernbanen i Russland, bygget 1907–1916.

Byggingen av denne jernbanestrekningen bidro til utviklingen av gullgrave-industri, treforedling, fiskeri- og pelshandelen i Sibir og det russiske fjerne østen. Den er over 2 115 km lang og strekker seg over hele Transbajkal-regionen og Amur oblast.

Jernbanens hoveddeler er: Kuenga-Urjum (204 km, 1907–1911); Urjum-Kerak (632 km, 1909–1913); Kerak-Deja, med en avstikker til Blagovesjtsjensk (679 km, 1911–1915); Deja-Khabarovsk (481 km, 1915–1916).

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Fra en tunnel under Amur under byggingen av jernbanelinjen.

I 1905 rettet by-dumaen i Blagovesjtsjensk og det lokale næringslivet en forespørsel til den russiske regjeringen om å bygge ut Amur-strekningen av Den transsibirske jernbanen. Regjeringen vedtok utbyggingen etter at statsminister Pjotr Stolypin gikk inn for forslaget, og dette ble vedtatt den 3. april 1908.

Utbyggingsarbeidet fant sted i tynt befolkede permafrost-områder under tøffe klimaforhold. I 1907–1913 ble den vestlige delen av strekningen bygget fra Kuenga til Urjum. Før de kunne gå i gang med å bygge jernebanestrekningen måtte man bygge en egen vei for å få arbeidere og materialer til området, for dette fantes ikke fra før.

I 1912 begynte utbyggingen av den østlige delen av Amur-jernbanen. For første gang i jernbanehistorien fikk man mekanisert mye av byggeprosessen, og det ble brukt både gravemaskiner og automatiske steinknusere. De vestlige og østlige delene av jernbanelinjen ble sammenkoblet ved Oblutsje i 1914.

Kjente broer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Khabarovsk-broen over Amur-elven var i mange år regnet som landets lengste bro. Den var designet av Lavr Proskurjakov. Før broen kom i drift måtte man bruke jernbaneferge om sommeren og hest og kjerre for å krysse den islagte Amur om vinteren.

Amur-jernbanen hadde også verdens første tunnel i permafrost der man hadde isolasjon mellom selve tunnelen og berggrunnen.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Amur-jernbanen var opprinnelig administrert av det russiske kommunikasjonsdepartementet, med kontor i Khabarovsk. Fra 1922 (etter Sovjetunionens opprettelse) ble den administrert av Folkekommissariatet for kommunikasjon. I 1959 ble Amur-jernbanen og Transbajkal-delen av Den transsibirske jernbanen slått sammen og omorganisert til Transbajkal-jernbanen.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]