Alveol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Detaljert bilde av alveoler fra Gray's Anatomi 1918. a.s er alveolær sekk, at er alveoler

Alveoler (alveole) eller lungeblærer er små luftblærer i lungene, som gjør at lungene er svampaktige. Disse små luftblærene er endestasjonen til bronkiene hvor oksygenet går over i blodet og karbondioksid (avfallsprodukt fra blodet) returneres for utånding.

Alveolene er organisert i små klaser som sørger for at overflaten for oksygenopptaket og avgivelse av karbondioksid (CO2) blir så stort som mulig. Rundt alveolene ligger kapillarnettet som fører det oksgenrike blodet til lungevenen som går tilbake til hjertet som pumper blodet videre rundt i kroppen.

Ved lungebetennelse blir alveolene i en større eller mindre del av lungen bli fylt med pus og væske slik at pasienten er avhengig av den friske delen av lungene for gassvekslingen.

Lungeemfysem[rediger | rediger kilde]

Ved røyking, mye hosting og ved innpusting av mye luftforurening kan veggene mellom alveolene brytes ned slik at alveolene gror sammen til større blærer. Dette vil føre til at overflaten blir mindre, derav vil også oksygenopptaket bli lavere og gir nedsatt lungekapasitet.

Se også[rediger | rediger kilde]