Allmenninger i Trondheim
_(49693667206).jpg)
.jpg)
Allmenninger i Trondheim er allmenninger i Midtbyen i Trondheim som både er brukt om tidligere middelalderske gateløp og for åpne plasser mellom bryggerekker i bykjernen og på Bakklandet. Allmenning som begrep har sin opprinnelse fra middelalderen og er for Trondheims del omtalt for første gang gjennom Magnus Lagabøtes bylov fra 1276. Allmenninger i Trondheim fungerte både som torg, møteplasser og ferdselsårer. De fungerte med tiden også som brannhindrende gater, med en større bredde enn øvrige middelalderske gateløp.
Historie[rediger | rediger kilde]
I middelalderen gikk allmenningene i Trondheim på tvers av langstretene og var med på å sikre byens befolkning adkomst til Nidelva med sine bryggehus og havner. Byens allmenninger utgjorde ellers sammen med streter og veiter et sammenfattet gatenett.[1] De fleste av Trondheims allmenninger hadde ikke egennavn i middelalderen, men de ble likevel identifisert gjennom himmelretning eller plassering rundt i byen.[2]
Ved bybrannen i 1598 ble det etablert to allmenninger i Nedre allmenning og Øvre allmenning på 14 favners bredde. Disse var byens bredeste gater og gikk i retning øst-vest. Nedre gikk fra elva i øst og vestover til Moritsveita, mens Øvre lå lenger sør og gikk fra elven vestover til Munkhauggata og Moritsveita. En allmenning som gikk i retning nord-sør var Bredegate, som gikk under navnet Langstrete i middelalderen. Denne gikk fra Domkirkegården i sør og nordover gjennom sentrale deler av byen før den endte opp ved bryggene og fjorden.
Felles for allmenningene som var anlagt som gateløp før bybrannen i 1681 var at de ble regulert bort ved Cicignons byplan. Som følge av denne byplanen, og påfølgende reguleringer etter senere bybranner, ble det anlagt nye åpne plasser i bryggerekker i enden av gater både mot elva og fjorden. Dette var allmenninger som skulle fungere som brannsikring for å forhindre ytterligere spredning hvis det skulle oppstå brann i en del av bryggerekken.[3] Også enkelte gater i Trondheim som ble anlagt som branngater etter bybrannene i 1841 og 1842 kan betraktes som allmenninger.[4]
Liste over allmenninger i Trondheim etter 1681[rediger | rediger kilde]
- Asylallmenningen
- Bjørnallmenningen
- Broallmenningen
- Cicignons plass (Lilletorvet)
- Dueallmenningen
- Gravallmenningen (Grava, Frostaallmenningen)
- Hagerupallmenningen (Dronningens gates allmenning)
- Holstallmenningen
- Jomfrugate allmenning
- Kongsgårdsallmenningen
- Kongens gates allmenning (Rådhusallmenningen)
- Krana
- Meinckeallmenningen
- Mustallmenningen
- Nyallmenningen
- Ravnkloa
- Rianallmenningen
- Skjøttervoldsallmenningen
- St. Olavs gates allmenning
- Sommerallmenningen
- Strandgatens allmenning
- Søndre allmenning (Søndre gates allmenning, Erlandsens allmenning)
- Tordenskiolds gates allmenning
- Vedallmenningen
- Verftsallmenningen (Koenallmenningen)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Om allmenninger, gater, streter, veiter og passasjer» s. 179
- ^ Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Gaterommet som møteplass» s. 187
- ^ Støren, Wilhelm K. (1964). Bryggene i Trondheim. Trondhjems historiske forening. s. 137.
- ^ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Allmenninger» s. 45.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 45. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Christophersen, Axel (2020). Under Trondheim – Fortellinger fra bygrunnen. Trondheim: Museumsforlaget. ISBN 978-82-830-5087-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Wikioppføring av «Allmenninger i Midtbyen og på Bakklandet» hos Strinda historielag
- Adressa.no – Trondheims hemmelige byrom (Av Marit Bardal og Ingrid Meisingset. Publisert 9. januar 2019, besøkt 6. september 2022)