Alles krig mot alle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alles krig mot alle (latin bellum omnium contra omnes) er et sentralt begrep i Thomas Hobbes’ filosofi, slik den er beskrevet i hans bøker De cive (1642) og Leviathan (1651). Hobbes argumenterte at menneskenes naturtilstand, altså tilstanden før det ble opprettet et samfunn som satte grenser for selvhevdelsen, var en slik krigstilstand. Hobbes mente at monarkiet var statsformen som var best egnet til å forhindre alles krig mot alle.