Alla Jarosjynska
Alla Jarosjynska | |||
---|---|---|---|
Født | 14. feb. 1953 (71 år) Zjytomyr | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, statsviter | ||
Utdannet ved | Journalistinstituttet ved Universitetet i Kyiv | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
Utmerkelser | Right Livelihood Award (1992) |
Alla Oleksandrivna Jarosjynska, ukrainsk Алла Олександрівна Ярошинська (født 14. februar 1953 i Zhytomyr oblast[1]) er en ukrainsk politiker og journalist.
Som student ved universitetet i Kiev, var Yaroshinskaya en politisk dissident. Etter endt utdannelse jobbet hun som korrespondent for den lokale avisen, The Soviet Zhitomirshchina, i 13 år.[trenger referanse] Hun publisere også sin egen avis, Stenogramma, som fremmet motstand mot det sovjetiske totalitære regime. Hennes mann ble satt under press for å skille seg fra henne og hennes sønn ble diskriminert på skolen på grunn av hennes motstand mot sovjetiske myndigheter. Jarosjynska var medlem av det øverste Sovjet fra 1989 til 1991, og holdt flere ministerposter.[trenger referanse] Hun var rådgiver for Russlands president Boris Jeltsin.
Jarosjynska var en fremtredende forkjemper for perestrojka og for bedre bistand og informasjon til befolkningen etter Tsjernobyl-ulykken. Hun var president i Ecological Charity Fund, og er med-leder av den russiske Ecological Congress. Hun var medlem av flere internasjonale komiteer. Jarosjynska er med-forfatter av over 20 bøker og over 700 artikler om menneskerettigheter, ytringsfrihet, sikkerhet på kjernekraft og kjernefysisk økologi.[trenger referanse]
I 1992 mottok hun Right Livelihood Award. I 2005 ble hun nominert til Nobels fredspris som en del av 1000 PeaceWomen-prosjektet.[trenger referanse] Jarosjynska initierte mange demokratiske lover i Russland og Ukraina. [trenger referanse]
Etter Sovjetunionens sammenbrudd publiserte hun artikler som kritiserte Mikhail Gorbatsjov.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Biography from the Right Livelihood Award website». Arkivert fra originalen 11. august 2011. Besøkt 19. april 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. august 2011. Besøkt 22. januar 2020.