Allāt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudinnen Allāt på kamel. Relieff fra byen Taif i Saudi-Arabia, ca 100 e.Kr.

Allāt eller Al-Lāt (arabisk: اللات) var en førislamsk arabisk gudinne, og en av Mekkas tre hovedgudinner.

Allāt er nevnt i Koranen (Sura 53:19), på et vis som indikerer at hun av preislamske arabere ble sett på som en av Allahs døtre sammen med Manāt og al-Uzza.

Gudinnen forekommer i tidlige safaittiske inskripsjoner (safaittisk:han-'Ilāt «gudinnen») og nabatéerne i Petra og Hatrafolket dyrket også henne. Hun har sin motsvarighet i de greske Athene og Tyche, og i den romerske Minerva.

Hun kalles ofte «den store gudinne» i flerspråklige greske inskripsjoner.[1] Ifølge Julius Wellhausen trodde nabatéerne at al-Lāt var Hubals mor, og altså også Manāts stemor.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ibn al-Kalbī (Translation and Commentary by Nabih Amin Faris) (1952). Book of Idols, Being a Translation from the Arabic of the Kitāb al-Asnām. Princeton University Press. Library of Congress #52006741. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Religion of the Nabataeans: A Conspectus. Boston: Brill. s. 107–119. ISBN 90-04-10754-1.