Alkoholkommisjonen av 1910
Alkoholkommisjonen av 1910 ble nedsatt av Stortinget. Kommisjonen skulle gjennomgå norsk alkoholpolitikk, og komme med forslag til endringer. Kommisjonen fikk 9 medlemmer. Medlemmene representerte såvel politiske partier som ulike fagmiljøer. Leder for kommisjonen ble Axel Holst (Generalsekretær i Legeforbundet).
Øvrige medlemmer:
- Nicolai Rygg – Direktør i «Det statistiske Centralbureau».
- Johan Scharffenberg – Lege.
- Sven Aarrestad – Formann i Det norske totalavholdsselskap.
- Adam Egede-Nissen – Arbeiderpartiet.
Alkoholkommisjonen sluttførte sitt arbeid i 1915, og leverte den 3 000 sider lange innstillingen i 1916.
I innstillingen finner vi alle de tre hovedretningene i alkoholpolitikken representert. Flertallet på seks avviste avholdsbevegelsens mål om et totalforbud mot alkoholomsetning, og gikk inn for en fortsatt legal omsetning av alkohol, men under sterk offentlig kontroll. Et mindretall på to, Sven Aarrestad og Adam Egede-Nissen, forsvarte avholdsbevegelsens tradisjonelle linje, som gikk ut på et forsvar for en regulert alkoholomsetning, og et mål om å oppnå totalforbud – i første omgang mot brennevin – gjennom lokale folkeavstemninger. Endelig var det et mindretall på én, Johan Scharffenberg, som gikk inn for et landsomfattende totalforbud mot all alkoholomsetning.
Brennevinsforbudet som ble innført i desember 1916 var således ikke etter anbefaling fra kommisjonen.
Ved behandlingen av alkoholkommisjonens innstilling i Stortinget i 1918, ble det vedtatt en ny lov om salg og skjenking av brennevin, vin, fruktvin, øl og mjød. Loven slo fast at all import og omsetning av brennevin skulle legges inn under samlagene, og at samlagenes overskudd i sin helhet skulle tilfalle statskassen. Dermed var de privatøkonomiske interessene helt ute av brennevinssalget, men fremdeles kunne brennevinsproduksjon, samt salg av øl og vin, foregå i privat regi. Det ble også vedtatt et forslag som både skulle gjøre det vanskeligere å opprette nye samlag og lettere å legge ned allerede eksisterende. Loven av 1918 sa nemlig at alle som ikke møtte fram ved samlagsavstemningene, skulle telle som om de hadde stemt mot samlag. Det ble slått fast at alt salg av øl og vin skulle være gjenstand for kommunal bevilling, og det vanlige var at det ble gitt bevilling for en periode på ett år.
Arkivverket har i dag arkivert 3 hyllemeter av kommisjonens arbeid.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Per Fuglum – Brennevinsforbudet i Norge. 1995, 659 sider – ISBN 9788251914147
- Olav Hamran og Christine Myrvang – Fiin gammel , Vinmonopolet 75 år. 1998, 493 sider – ISBN 8251837383