Alexander von Zemlinsky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Alexander Zemlinsky»)
Alexander von Zemlinsky
Født14. okt. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]
Død15. mars 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Larchmont
BeskjeftigelseDirigent, klassisk komponist, skribent, lærer, komponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (Wiener Staatsoper, 1906–)
  • direktør (Estates Theatre, 1911–1927) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für Musik und darstellende Kunst Wien
EktefelleLouise Zemlinsky[6]
FarAdolf von Zemlinszky
SøskenMathilde Zemlinsky
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
GravlagtWiener Zentralfriedhof[7]
Signatur
Alexander von Zemlinskys signatur

Alexander von Zemlinsky (født 4. oktober 1871 i Wien, død 16. mars 1942 i Larchmont i New York i USA) var en østerriksk komponist og dirigent, som emigrerte i 1938 til USA. Han har skrevet flere operaer og musikk til mange sanger, og orkestermusikk.

Zemlinsky utprøvde en rekke tonespråk omkring århundreskiftet - først wagnerskt, sån mahlerskt og til slutt ekspresjonistisk. Hans verker omfatter symfonier, sanger, kor- og kammerverk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zemlinsky ble født i en svært multikulturell familie. Zemlinskys bestefar, Anton Semlinski, immigrerte fra Zsolna, Ungarn til Østerrike og giftet seg med en østerriksk kvinne.[8] Begge var fra strengt romersk-katolske familier, og Alexanders far, Adolf, var oppfostret som katolikk. Alexanders mor var født i Sarajevo av en sefardisk far og en bosnisk-muslimsk mor. Alexanders familie konverterte til hans bestefars religion, judaismen, og Zemlinsky ble født og oppfostret som jøde.

Faren hans la det aristokratiske "von" til navnet, selv om verken han eller hans forfedre var aristokrater. Han begynte også å stave etternavnet med "Z".[9]

Komponist[rediger | rediger kilde]

Alexander von Zemlinsky hadde en viktig støttespiller i Johannes Brahms. I 1893, etter en invitasjon fra Zemlinskys lærer Johann Nepomuk Fuchs, overhørte Brahms en fremføring av Zemlinskys Symfoni i d-moll. Kort tid etter dette overvar Brahms også en fremføring av en av Zemlinskys kvartetter av Hellmesberger Kvartett. Imponert av Zemlinskys musikk anbefalte Brahms den yngre komponistens klarinett-trio (1896) til forlaget Simrock for utgivelse.[10]

Zemlinsky møtte også Arnold Schönberg da sistnevnte ble medlem av Polyhymnia, et orkester hvor han spilte cello og som han bidro til å grunnlegge i 1895. De to ble nære venner, og senere beundrere av hverandres musikk, og svogere da Schoenberg giftet seg med Zemlinskys søster Mathilde.

Zemlinsky emigrerte til USA etter Anschluss, da Adolf Hitler bemektiget seg Østerrike i 1938.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Antony Beaumont: Zemlinsky. Faber and Faber, London 2000 (englisch), ISBN 0-571-16983-X (Die deutsche Übersetzung ist im September 2005 bei Zsolnay, Wien, erschienen, ISBN 3-552-05353-0)
  • Alexander Zemlinsky: Briefwechsel mit Arnold Schönberg, Anton Webern, Alban Berg und Franz Schreker, hrsg. von Horst Weber (= Briefwechsel der Wiener Schule, Bd. 1). Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1995, ISBN 3-534-12508-8
  • Christoph Becher: Die Variantentechnik am Beispiel Alexander Zemlinskys (= Wiener Schriften zur Musikgeschichte, Bd. 2). Böhlau, Wien, Köln und Weimar 1999, ISBN 3-205-98931-7
  • Katharina John: Alexander von Zemlinsky und die Moderne. Berlin, 2009. ISBN 978-3-89479-574-0
  • Pamela Tancsik: Die Prager Oper heißt Zemlinsky. Theatergeschichte des Neuen Deutschen Theaters Prag in der Ära Zemlinsky von 1911–1927. Böhlau, Wien, Köln und Weimar 2000, ISBN 3-205-99068-4
  • Horst Weber: Alexander Zemlinsky. Eine Studie (= Österreichische Komponisten des XX. Jahrhunderts, Bd. 23). Elisabeth Lafite / Österreichischer Bundesverlag, Wien 1977, ISBN 3-85151-060-7
  • Ulrich Wilker: „Das Schönste ist scheußlich“. Alexander Zemlinskys Operneinakter Der Zwerg. (= Schriften des Wissenschaftszentrums Arnold Schönberg, Bd. 9). Böhlau, Wien, Köln und Weimar 2013, ISBN 978-3-205-79551-3
  • Uwe Sommer: Alexander Zemlinskys Oper 'Der König Kandaules'. Analyse und Deutung.(= Musik-Konzepte 92/93/94, hrsg. von Heinz-Klaus Metzger und Rainer Riehn), edition text+kritik, München 1996, ISBN 3-88377-546-0
  • Klaus Stübler, Christine Wolf (2004). Harenberg Komponistenlexikon. Mannheim: MAYERS Lexikonverlag. s. 495,497,567,827,1024,1043. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 11648[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Grove Music Online[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 30532, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.viennatouristguide.at, besøkt 14. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Antony Beaumont, Zemlinsky (Ithaca, NY: Cornell University Press, 2000), 9.
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2008. Besøkt 23. oktober 2006. 
  10. ^ Brown, The Second Golden Age of the Viennese Symphony, p.780-781

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]