Alessandro Achillini
| Alessandro Achillini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1463 Bologna[1] | ||
| Død | 2. aug. 1512[2][3] (48 år) Bologna[4] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, filosof, universitetslærer, anatom, biolog | ||
| Søsken | Giovanni Filoteo Achillini | ||
| Nasjonalitet | Lordship of Bologna (–1506) Kirkestaten (1506–) | ||
Alessandro Achillini (født 20. oktober 1463 i Bologna i Kirkestaten, død 2. august 1512 samme sted) var en italiensk skolastisk filosof og lege.[5] Han har blitt kalt «den nye Aristoteles».[6] Achillini underviste i medisin og filosofi ved Universitetet i Bologna og Universitetet i Padova.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alessandro Achillini var sønn av Claudio Achillini. Han var eldste bror til Giovanni Filoteo Achillini og grandonkel til Claudio Achillini.
I tillegg til det som skulle bli hans hovedbeskjeftigelse i livet, studerte han også teologi. Han begynte på seminarstudier en gang før 1476; det året ble han tonsurert i katedralen i Bologna. Selv om han senere gikk over til akademistudier i annen retning forble han aktivt opptatt av teologi hele livet og bidro til to generalkongresser for fransiskanerordenen; en i Bologna i 1494 og en annen i Roma i 1505/1506.[7]
I 1506 måtte han forlate Bologna og dro da til Padova, der han ble gjort til lærer i filosofi.
Medisiner/anatom, filosof[rediger | rediger kilde]
Han beskrev to tympane ben i øret, kalt mallus incus. Det dreier seg om de såkalte hammeren og ambolten.
Achillini hadde foruten disse og andre anatomiske oppdagelser også for sin tid et viktig medisinsk forfatterskap. Som filosofisk tenker helte han mot panteismens virkelighetsoppfatning blant annet ved at han fremmet tanken om en kollektiv, upersonlig sjelenes udødelighet (De universalibus, 1501).[trenger referanse] Han utga også De subjecto chiromantiæ et physiognomiæ (1503).
Hans filosofiske Opera omnia ble første gang trykket i 1508 i Venezia, og kom i nye utgaver i 1545 og 1568 og da med viktige bemerkninger. Viktigst i disse er De intelligentiis, i fem bøker.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Daniel Schäfer: Achillini, Alessandro. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 5.
- Herbert Stanley Matsen: Alessandro Achillini (1463–1512) and His Doctrine of ‘Universals’ and ‘Transcendentals’. A Study in Renaissance Ockhamism. Associates University Presses, London 1974, ISBN 0-8387-1221-8.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118643681, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Franceschini, Pietro (1970). «Achillini, Alessandro». Dictionary of Scientific Biography. 1. New York: Charles Scribner's Sons. s. 46–47. ISBN 0-684-10114-9.
- ^ Achillini, Alessandro; Encyclopædia Britannica Eleventh Edition,
- ^ Matsen, Herbert (1975). «Alessandro Achillini (1463-1512) and 'Ockhamism' at Bologna (1490-1500)». Journal of the History of Philosophy. 13 (4): 437–451.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Online Galleries, History of Science Collections, University of Oklahoma Libraries Arkivert 16. mai 2016 hos Wayback Machine. Bildesamling