Alderspresident

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En alderspresident er det eldste medlem av et parlament.[1] I Sveriges riksdag er ålderspresidenten den representanten med lengst ansiennitet som riksdagsmedlem.[2] I Forbundsdagen i Tyskland er der Alterspräsident også det medlem av parlamentet som har lengst ansiennitet.[3]

I noen parlament, som i den svenske riksdagen, det engelske Underhuset, og fram til 2009 også i Europaparlamentet,[trenger referanse] vil vedkommende ha en rolle i konstitueringen av parlamentet og valg av presidentskap. I Forbundsdagen holder alderspresidenten som regel en tale der hen formaner de nyvalgte medlemmene til å utføre sitt arbeid samvittighetsfullt. Alderspresidenten leder valget av det presidentskapet som skal lede parlamentet gjennom valgperioden.[3]

I Norge brukes ikke begrepet alderspresident, men ved konsitiuering av Stortinget etter valg får stortingsrepresentanten med lengst ansiennitet midlertidig fungere som stortingspresident dersom ingen fra det forrige Stortings presidentskap er tilstede, frem til ny stortingspresident er valgt. Dersom flere stortingsrepresentanter i en slik situasjon har lik ansiennitet, fylles rollen av den av dem som er eldst. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alderspresident; Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Riksdagsordning (2014:801) t.o.m. SFS 2018:605, hämtad 2018-06-05.
  3. ^ a b Toyka-Seid, Gerd Schneider, Christiane. «Alterspräsident | bpb». bpb.de (tysk). Besøkt 1. januar 2019. 
  4. ^ «Stortingets forretningsorden § 1». Stortinget (norsk). 24. mars 2020. Besøkt 17. september 2020.