Al-Haleem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Al-Haleem (arabisk: الحليم‎) er et av blant Guds 99 navn ansett av muslimer ifølge deres skrift Koran og sunna.

Lingvistisk betydning[rediger | rediger kilde]

Haleem har sitt opphav fra den personlige egenskapen "hilm", som har klassisk arabisk konnotasjon som følger; å være overbærende, mild, skånsom, fredfull, tilgivende, vennlig, omtenksom, saktmodig, fri av hastverk, rolig, velbehagelig, nøytral og kontrollere sitt temperament. Å besitte "hilm" er underforstått som å ha den visdom og overbærenhet som tillater en person til å kontrollere sinnet sitt. "Hilm" er et klokskap som tillater en til å kontrollere sinnet sitt selv om sinnet er en naturlig reaksjon på noe eller noen. Å ha "hilm" betyr at selv om man er sint, så klarer man å kontrollere og skjule det.[1]

Dyptgående betydning[rediger | rediger kilde]

Al-Haleem blir referert om Gud og innebærer egenskap som følger: kunnskap (om hva som har skjedd); visdom (til å kontrollere det som gjør en sint); tanken at det må være en rettferdig grunn til ens sinne (kun en tankeløs person blir sint uten grunn); og sist og ikke minst tanken at vedkommende er rettferdig sint og kan ta hevn, men gjør ikke det.

Al-Ghazali definerer i sin bok, "Al-Maqsad Al-Asna fi Sharah Asma' Allahu al-Husna" (aka Guds navn forklart ytterst best), Al-Haleem som følger: "Den mest Overbærende og Han uten hastverk". Han skriver videre at Al-Haleem er "Han som til tross for å se den ulydiges ulydighet, og brudd av Hans befalinger ('amr), ikke blir overtatt av verken sinn eller raseri. Han blir ikke påvirket av hastverk og hensynsløshet for å ta hevn raskt, enda Han har ubegrenset makt til å gjøre det." Deretter siterer han et vers fra Koranen som følger:

Og hvis Allah skulle ta menneskene fatt (med pinen) for de illgjerningene som de har fortjent, ville Han ikke etterlatt en eneste bevegende skapning på jordens rygg. Men Han gir dem utsettelse til en fastsatt frist. Når tiden er inne for deres fastsatte frist, så er Allah i sannhet allseende overfor Sine tjenere.

norskkoran.no 35:45

Bruk av navnet til åndelige fordeler[rediger | rediger kilde]

Muslimer bruker dette navnet i forbindelse med en hellig resitasjon for å oppnå åndelig velbehag. Ifølge muslimenes imamer, slik som imam Ahmad, imam Bukhari, og imam Muslim, er det blitt påstått at Ibn Abbas sa at profeten Muhammed oppfordret folk til å lese følgende under stress: "La illaha il Allah al-Haleem al-Kareem, La Illaha Il Allah Rabb al-‘Arsh al-‘Adheem, La Illaha il Allah Rabb al-Samawat al-Sabi‘ wa Rabb al-‘Arsh al-Kareem (oversatt; det finnes ingen guddom utenom Gud den milde og mest sjenerøse. Det finnes ingen gud utenom Gud alene, Herren av den store tronen. Det finnes ingen gud utenom Herren alene over de syv himlene og den gunstige tronen.)"

Imam al-Tabarani beretter også fra muslimenes tredje kalif, Ali ibn Abi Talib at Muhammed lærte ham å si følgende når han opplevde frykt: "La illaha il allah al-Haleem al-Kareem, Subhan'Allah wa tabarak Allah rabb al-‘Arsh al-‘Adheem, wal Hamdulilahi Rabb al-‘Alameen" (Det er ingen guddom utenom Gud alene, den mest Overbærende og mest Sjenerøse. Lovprisning til Allah og Velsignet er Allah, Herren over den mektige tronen og all pris tilhører Allah, Herren av alle verdener).

Referanser[rediger | rediger kilde]