Akdamar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Akdamar  (Tyrkisk: Akdamar Adası), også kjent som Aghtamar[1][2] (armensk: Աղթամար)[3] eller Akhtamar[4][5] (armensk: Ախթամար),[6][7] er den nest største av de fire øyene i Vansjøen, i det østlige Tyrkia. Cirka 0,7 km² i størrelse, den ligger ca 3 km fra kysten. På den vestlige enden av øya, en hard, grå, kalksteinsklippe stiger 80 meter over innsjøens nivå (1 912 meter over havet). Øya avtar mot øst, til et nivå i området der en kilde gir rikelig med vann. Det er hjem til den armenske Hellige Kors-Katedralen fra 900-tallets, som var sete for den armenske apostoliske Katolikos av Aghtamar fra 1116 til 1895.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

En statue av prinsesse Tamara venter på hennes kjærlighet, i nærheten av Sevansjøen i Armenia

Opprinnelse og betydning av øyas navn er ukjent,[8] men en folkelig etymologisk forklaring finnes, basert på en gammel armensk legende.[9] I henhold til fortellingen bodde en armensk prinsesse som heter Tamara på øya som ble forelsket i en borgerlig. Denne gutten svømte fra fastlandet til øya hver natt, ledet av et lys hun tente for ham. Hennes far fikk nyss om guttens besøk. En natt, mens hun ventet på at hennes elsker skulle komme, ødela han hennes lys, og lot gutten være i midten av innsjøen uten ledesnor for å indikere hvilken retning han skulle svømme. Kroppen hans ble skylt på land og, som legenden konkluderer med, det virket som om ordene "Akh, Tamara" (Oh, Tamara) var frosset på hans lepper.[10][11] legenden var inspirasjonen for en godt kjent dikt av Hovhannes Tumanjan fra 1891.[12]

Akdamar (som betyr "hvit vene" på tyrkisk) er det offisielle navnet på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

"Akthamar fra Aghavank" en gravering fra ca. 1860
Øya Akdamar om våren.

I løpet av sin regjeringstid, valgte kong Gagik I Artsruni (r. 908-943/944) av det armenske Kongedømmet Vaspurakan øya som en av sine bosteder. Han grunnla en bosetning og reiste et stort firkantet palass rikt utsmykket med fresker, bygget en havn kjent for sin komplekse hydrotekniske inginørkunst, planla gatene, hager og frukthager, og plantet trær og designet områder for rekreasjon for seg selv og sitt hoff.[13] Den eneste overlevende struktur fra denne perioden er den Palatine Cathedral of the Holy Cross (armensk: Սուրբ Խաչ եկեղեցի Surb Khach yekeġetsi). Det ble bygget av rosa vulkansk tuff av arkitekt-munk Manuel i årene 915-921, med et interiør som måler 14,80 ganger 11,5 meter og kuppelen som når 20,40 meter over bakken. I senere århundrer, og frem til 1915, var den en del av et kloster komplekse, ruinene som kan fortsatt sees sør for kirken.

Mellom 1116 og 1895 var øya lokaliteten til Catholicosate of Aghtamar av den Armenian Apostolic Church. Khachatur III, som døde i 1895, var den siste Catholicos av Aght'amar.[14] I april 1915, under det armenske folkemordet, ble munkene av Aght'amar drept, katedralen ranet og klosterets bygninger ble ødelagt.[14]

Katedralen[rediger | rediger kilde]

Den armenske katedralen til det hellige kors
Katedralen
En detalj av David og Goliat fra katedralen

Katedralens arkitektur er basert på en formgivning som har vært utviklet i Armenia flere århundrer tidligere hvor det mest kjente eksemplet er 1600-talls kirken St. Hripsime i Echmiadzin, som innbefatner en dom med et konisk tak.[13]

Den unike viktigheten til katedralen kommer fra den store mengden av basrelieff uthugninger av hovedsakelig bibelske scener som utsmykker de utvendige veggene. Meningen med disse relieffene har vært et debattert tema med varrierte forklaringer. Ikke alle disse spekulasjonene har blitt utført i god tro, for eksempel tyrkiske kilder illustrerer at islamisk og tyrkiske påvirkninger ligger bak innholdet i noen av relieffene, slik som den fremhevede illustrasjonen av en prins som sitter med korslagte ben i en tyrkisk stil på en lav trone. Noen lærde[15] hevder at frisenes har sine samtidige tilsvarende motiv i Umajjadkunst, slik som en turbankledd prins, arabisk stil på klær, vinbilder; hentydning til kongelige Sasanide-bilder finnes også.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Waal, Thomas (2015). Great Catastrophe: Armenians and Turks in the Shadow of Genocide. Oxford University Press. s. 7. ISBN 9780199350698. «The island of Aghtamar on the inland sea of Lake Van is home to one of the most famous of all Armenian churches, a tenth-century cathedral...» 
  2. ^ Adalian, Rouben Paul (2010). Historical Dictionary of Armenia. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. s. 74. ISBN 978-0-8108-7450-3. «AGHTAMAR. Island in Lake Van and location of one of the most important architectural monuments of medieval Armenia.» 
  3. ^ Avetisyan, Kamsar (1979). «Աղթամար». Հայրենագիտական Էտյուդներ [Notes on Armenian Studies] (armensk). Yerevan: Sovetakan grogh. s. 196. 
  4. ^ «Apricot and almond trees blossomed on Akhtamar Island of Lake Van». 12. april 2013. 
  5. ^ Knight, Charles, red. (1866). «Lake Van». Geography: Or, First Division of "The English Encyclopædia". London: Bradbury, Evans & Co. s. 519. «There are some small islands in the lake, the principal of which is Akhtamar...» 
  6. ^ «Վերանորոգումից հետո Վանի Ախթամար եկեղեցու բացումը տեղի կունենա սեպտեմբերին» (armensk). 17. juli 2006. 
  7. ^ Tumanyan, Hovhannes (1891). «Ախթամար [Akhtamar]» (armensk). Hovhannes Tumanyan Museum. 
  8. ^ Sirarpe Der Nersessian, "Aght'amar, Church of the Holy Cross", page 1.
  9. ^ «Multicultural Pasts as a Problem in the Construction of National Programs of Cultural Heritage in Modern Southeast Europe, paper read at the 10th Annual Kokkalis Program Workshop at Harvard University, February 7–8, 2007» (PDF). s. 2. [død lenke]
  10. ^ (Armenian) Dzotsikian, S. M. Արեւմտահայ Աշխարհ (The World of the Western Armenian).
  11. ^ Kudian, Mischa.
  12. ^ (Armenian) Tumanyan, Hovhannes.
  13. ^ a b (Armenian) Harutyunyan, Varazdat.
  14. ^ a b Hewsen 2001
  15. ^ a b See additionally A. D. H. Bivar, "Review of Aght'amar: Church of the Holy Cross".