Agnar Barth
| Agnar Barth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1871[1] Lillehammer[2] | ||
| Død | 4. mai 1948[1] (76 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Forstmann | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jacob Bøckmann Barth[2] | ||
| Søsken | Inger Barth Charlotte Barth Carl G. Barth | ||
| Barn | Elisabeth Charlotte Barth Arnesen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Agnar Johannes Barth (1871–1948) var en norsk forstmann som var professor i skogskjøtsel ved Norges landbrukshøyskole. Han var høyskolens rektor 1928–1933.[3][4][5] Stortinget etablerte Landsskogtakseringen på bakgrunn av Barths arbeid.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Agnar Johannes Barth ble født 26. august 1871 på Lillehammer.[6] Foreldrene var Jacob Bøckmann Barth (forstmester) og Adelaide Magdalene Lange.[7] Agnar Barth var gift med Margit Lysgaard (1875–1964),[8] deres sønn Jacob Bøckmann Barth (1898–1974) var far til Wenche Barth Eide og Else Margarete Barth.[3] Hans bror Carl G. Barth utvandret til USA og ble en fremstående ingeniør der.[9]
Agnar Barth var gikk Krigsskolen og studerte 1891–1893 forstvitenskap ved det konglige skogsinstitut i Stockholm og var lærer i skogbruksfag ved skogskolen på Kongsberg.[6]
Virke[rediger | rediger kilde]
Barth ble i 1899 ansatt ved Landbrukshøyskolen som lærer i skogtaksering, skogpleie og jaktlære. Landbrukshøyskolen på Ås ble opprettet i 1897 og Barth var blant de første lærerne i skogfag. I årene 1902–1918 var han rektor ved Statens Skogskole Steinkjer. Han ble professor på NLH i 1921 og gikk av 1941.[10][11]
Han var medlem av Kommisjonen for økonomisk oppmåling av 1919, under ledelse av oberst Nils Johannes Sejersted (direktør for NGO).[12] Han fikk stipend til stuidereise i Tyskland, Sveits og Danmark i 1906; i 1912 en reise på Vestlandet og Nordland for undersøke mulighetene for skogdyrking i kyststrøkene; i 1913–1914 studiereise i Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland og Sveits. For undersøkelse av grantørken ble han tildelt Norges Vels sølvmedalje. Medvirket med artikler til Norsk Konversationsleksikon.[6]
Barth forvaltet Stange prestegårdsskog i 16 år. Han var særlig opptatt av å få frem skogen og skogbrukets betydning i myndighetenes og offentlighetens bevissthet. Han var var varaordfører for skogselskapet fra 1935.[13] Faren J.B. Barth mente på 1850-tallet at det pågikk rovdrift på skogen særlig skog som lå lett tilgjengelig for fløting.[10]
I 1916 ga Barth i Tidsskrift for skogbruk sterkt uttrykk for bekymring for tilstanden i norske skoger blant annet ved at hogsten ikke var bærekraftig (artikkelen «De norske skoger med stormskritt mot undergangen» var på 30 sider). Han mente at avvirkningen var langt større enn tilveksten og Barth var særlig skeptisk til det han mente var planløst høstingsskogbruket. Han ba politikerne om å utarbeide en god skoglov. Agnar Barth var til forskjell fra sin far J.B. Barth motstander av snauhogst. Barths artikkel i 1916 utløste stor debatt. På bakgrunn av Barths bekymring satte Stortinget i gang nasjonal skogtaksering (Landsskogtakseringen) som var den første i verden, på 1920-tallet ble tilsvarende satt i gang i Sverige, Finland og USA.[14][15][11] Landsskogtakseringen ble senere en avdeling under Nibio.[16]
Barth ble æresmedlem av Det norske skogselskap i 1942.[13] Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1932 for sin innsats for norsk skogbruk.[5][13] Faren Jacob Barth hadde en samling gamle våpen og annet jaktutstyr som Agnar Barth donerte til De Sandvigske Samlinger.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Rabben, Elin Grubba (2000). Etterkommere av Jon Olsson Viggja (1756–1829) og Berit Rasmusdatter (1759–1819). Slekters gang.
- ^ «Wenche Barth Eide – Institute of Basic Medical Sciences». www.med.uio.no (engelsk). Besøkt 31. oktober 2021.
- ^ a b Strand, Lars (27. januar 2023). «Agnar Barth». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ a b c Studentene fra 1890. Oslo: Grøndahl. 1915.
- ^ a b Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499.
- ^ «Jakob Bøckman – Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1896–1905 (0604Q) – Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ Baggethun, Rolf (1980). Horten ingeniørhøgskole – Horten tekniske skole. Ingeniørhøgskolen.
- ^ a b 100 års høyere utdanning i skogfag. Norsk institutt for skogforskning, NISK ; Norges landbrukshøgskole, Institutt for skogfag. 1997. ISBN 8271698257.
- ^ a b Lund, Bjørn (1997). Skogstut og bonde. [B. Lund]. ISBN 8299425808.
- ^ Paule, Torbjørn (1997). økonomiske kartleggingens historie i Norge fram til 1986. Statens kartverk. ISBN 8290408404.
- ^ a b c Det Norske skogselskap gjennom 50 år. Selskapet. 1949. s. 192.
- ^ Øyen, Kristen (2006). Kartlegginga av Noregs grøne gull. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. ISBN 8274643658.
- ^ Dalen, Publisert: 03 09 2018 Av: Lars Sandved. «Har målt skog i 100 år – nå skal det feires!». Nibio (norsk). Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ Tomter, Stein Michael (3. september 2023). «Landsskogtakseringen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. oktober 2023.