Adlai Stevenson II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Adlai Stevenson II
AdlaiEStevenson1900-1965.jpg
Født 5. feb. 1900
Los Angeles
Død 14. jul. 1965
London
hjerteinfarkt, Hjertesvikt
Begravet Evergreen Cemetery
Far Lewis Stevenson
Barn Adlai Stevenson III
Parti Det demokratiske parti
Statsborger i USA
Religion Unitarisme
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Alma mater Princeton University, Harvard Law School, Choate Rosemary Hall

Adlai Ewing Stevenson II (født 5. februar 1900 i Los Angeles i California, USA, død 14. juli 1965 i London, Storbritannia) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var kjent for å være en god debattant og taler. Han tapte presidentvalget begge gangene han stilte som presidentkandidat, i 1952 og 1956, mot krigsveteranen Dwight D. Eisenhower. Hans bestefar Adlai E. Stevenson hadde tidligere vært USAs visepresident under president Grover Cleveland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stevensons barndomshjem i Bloomington

Adlai Stevenson var sønn av politikeren Lewis Green Stevenson og hans hustru Helen Louise Davis. Han ble født i Los Angeles men vokste opp i Bloomington i Illinois. Faren var fra 1914 til 1917 Secretary of State i delstaten Illinois' administrasjon.

Adlai gikk på Princeton University fra 1918 til 1922, og studerte deretter jus deretter ved Northwestern University, der han tok en god eksamen. Han gikk advokatbevilling og begynte i yrket i Chicago i 1926.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Stevenson begynte å interessere seg for politikk omkring 1930. Han gikk i offentlig tjeneste i 1933. I ett års tid var han rådgiver i landbruksministeriet i Illinois.

I 1935 vendte Stevenson tilbake til advokatspraksisen i Chicago. Han ble involvert i samfunnsspørsmål, ikke minst som formann for Chicago-avdelingan av Committee to Defend America by Aiding the Allies fra 1940 til 1941.[1] I denne egenskap arbeidet han for å fremme almenhetens støtte for militær og økonomisk bestand til Storbritannia og dets allierte i kampen mot Nazi-Tyskland under annen verdenskrig. Stevenson mente at Storbritannia var Amerikas første forsvarslinje og gikk inn for å trekke tilbake nøytralitetslovene, og støtte president Roosevelts lend-lease-program.[2] Hans anstrengelser ble sterkt kritisert av oberst Robert R. McCormick, den mektige og isolasjonistiske utgiver av Chicago Tribune og et ledende medlem av den anti-intervensjonistiske America First Committee.[3]

I 1940 tilbød oberst Frank Knox, som var blitt president Franklin D. Roosevelts marineminister, Stevenson stilling i hans ministerium i Washington, DC. Stevenson skrev taler, representerte Knox og marinen i komiteer, besøkte forskjellige krigsskueplasser og tok seg av mange administrative oppgaver. Ettersom Knox ikke var særlig mer enn en gallionsgigur var det ikke mange virkelig store oppgaver for Stevenson. Men tidlig i 1944 ble han sendt til Sicilia og Italia for Foreign Economic Administration for å granske landets økonomi.

Etter at Knox døde i april 1944, vendte Stevenson tilbake til Chicago der han forgjeves forsøke å få kjøpt Knox' kontrollerende eierskapsandel av Chicago Daily News.[4]

I 1945 var han pressetalsmann for den amerikanske delegasjon ved FN. I 1946 var han rådgiver for den amerikanske FN-delegasjon.

Guvernør i Illinois[rediger | rediger kilde]

Stevenson i 1952

I 1948 ble han valgt til guvernør i Illinois, en post han innehadde fra tiltreden 10. januar 1949 og til 12. januar 1953. I løpet av sin fireårsperiode øket han skatten på olje. Sklik finasierte han utbygging av veinett og motorveier. Arbeidslovene ikke minst innen gruveindustrien ble overhalt. Guvernøren kjempet også mot korrupsjon og bestikkelser i offentlig tjeneste. Den 9. juli 1951 ble Illinois Civil Defense Act vedtatt; denne loven gjaldt tiltak under nødstilfeller som for eksempel atomkrig eller andre militære farer.

Stevenson bestemte seg i 1952 for ikke å stille til gjenvalg som guvernør.

Presidentkandidat[rediger | rediger kilde]

Stevenson viser flyfotos av kubanske raketter i FN.

I stedet ble han nominert til det demokratiske partis presidentkandidat. Han var partiets kandidat både i 1952 og i 1956, men tapte begge ganger mot Dwight D. Eisenhower. Ved begge valg gikk han bred støtte i Sørstatene.

Ambassadør[rediger | rediger kilde]

Hans navn var i spill også i 1960, men han valgte å støtte partifellen John F. Kennedy, som ble partiets kandidat og så vany predidentvalget. Kennedy utnevnte ham etterpå til ambassadør ved FN i 1961, en post han gjorde seg bemerket i under Cubakrisen i 1962 som da han i Sikkerhetsrådet fremviste luftfotos av utplasserte sovjetiske raketter på Cuba, og som han beholdt de siste fire år av sitt liv.

Han døde brått under et kort opphold i London.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baker, Jean H. (1996). The Stevensons: A Biography of An American Family. New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-03874-2. 
  • Broadwater, Jeff. Adlai Stevenson and American Politics: The Odyssey of a Cold War Liberal. Twayne, 1994. 291 pp
  • Cowden, Jonathan A. Adlai Stevenson: a Retrospective. Princeton University Library Chronicle 2000 61(3): 322–359. ISSN 0032-8456
  • Dallek, Robert. Camelot's Court: Inside the Kennedy White House. New York: HarperCollins, 2013.
  • Halberstam, David. The Fifties. New York: Fawcett Columbine, 1993.
  • Hartley, Robert E. Battleground 1948: Truman, Stevenson, Douglas, and the Most Surprising Election in Illinois History (Southern Illinois University Press; 2013) 240 pages
  • McKeever, Porter (1989). Adlai Stevenson: His Life and Legacy. New York: William Morrow and Company. ISBN 0-688-06661-5. 
  • Manchester, William. The Glory and the Dream: A Narrative History of America, 1932–1972. New York: Bantam Books. 1975.
  • Martin, John Bartlow . Adlai Stevenson of Illinois: The Life of Adlai E. Stevenson (1976) and Adlai Stevenson and the World: The Life of Adlai E. Stevenson (1977), the standard scholarly biography
  • Murphy, John M. "Civic Republicanism in the Modern Age: Adlai Stevenson in the 1952 Presidential Campaign," Quarterly Journal of Speech 1994 80(3): 313–328. ISSN 0033-5630
  • Schlesinger, Arthur M. A Thousand Days: John F. Kennedy in the White House. New York: Houghton Mifflin, 1965.
  • Schlesinger, Arthur M. Journals: 1952–2000. New York: Penguin Press, 2007.
  • Slaybaugh, Douglas. Adlai Stevenson, Television, and the Presidential Campaign of 1956 Illinois Historical Journal 1996 89(1): 2–16. ISSN 0748-8149
  • Slaybaugh, Douglas. Political Philosophy or Partisanship: a Dilemma in Adlai Stevenson's Published Writings, 1953–1956. Wisconsin Magazine of History 1992 75(3): 163–194. ISSN 0043-6534. Argues, by 1956, Stevenson had alienated many of his well-placed and well-educated supporters without winning over many new rank-and-file Democrats.
  • White, Mark J. Hamlet in New York: Adlai Stevenson During the First Week of the Cuban Missile Crisis" Illinois Historical Journal 1993 86(2): 70–84. ISSN 0748-8149
  • White, Theodore H. The Making of the President 1960. New York: Barnes & Noble Books. 2004.

Primærkilder[rediger | rediger kilde]

  • Stevenson, Adlai. The Papers of Adlai E. Stevenson (8 vol 1972)
  • Blair, William McC. ed. Adlai Stevenson's Legacy: Reminiscences by His Friends and Family. Princeton University Library Chronicle (2000) 61(3): 360–403. ISSN 0032-8456 Reminiscences by Arthur Schlesinger Jr., William McC. Blair, Adlai Stevenson III, Newton N. Minow, and Willard Wirtz.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (Martin, s. 164–165)
  2. ^ (Baker, p. 283)
  3. ^ (McKeever, s. 74)
  4. ^ (Martin, pp. 225–226)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Adlai Stevenson – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Adlai Stevenson – bilder, video eller lyd