Hopp til innhold

Acqua alta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Venezia: Acqua altaPiazza San Marco.
Høyvann i Basilica San Marco

Acqua alta betyr høy vannstand på italiensk, og er et naturfenomen som inntreffer stadig oftere i Venezia. I 1920-årene hendte det ca 5-6 ganger i året. På 2000-tallet skjedde det mellom 50 og 60 ganger årlig (60 til 80 cm). Virkelig høyt vannivå - Acqua alta - defineres som en vannstandsøkning på 110 cm over normalen. Et av de siste alvorlige tilfellene skjedde 8. desember 2008, da vannstanden gikk opp med 156 cm. Forholdene blir ikke bedre ved at byen gradvis synker. Et bevis på dette er at gulvet i huset til Marco Polo (død 1324) idag ligger to meter under normal vannstand.

Byens problemer er selvforskyldte. På 1400-tallet påbegynte man større hydrauliske arbeider. Elvene Piave, Brenta og Adige rant ut i lagunen. Munningene ble flyttet, slik at elvene rant ut i Adriaterhavet. Arbeidene ble iverksatt fordi elvenes tilførsel av grus, slam og sand, truet med å gjøre lagunen grunnere. Lagunen var Venezias' forsvarslinje, og hindret ethvert angrep på byen. Hvis lagunen ble for grunn, ville en invasjon fra aggressive fiender bli mulig. På 1700-tallet var man kommet så langt at andre tilsig fra bekker og myrdrag var blitt sperret. Åpningene ut mot Adriaterhavet, som før hadde vært tallrike, ble redusert til tre; Lido-, Malamocco- og Chiogga-åpningene. Disse åpningene er i dag svært dype, opptil 15 meter, dette for å håndtere oljetankere til raffineriene i Marghera på fastlandet, samt cruiseskip til selve byen. Landstripene ut mot Adriaterhavet (Malamocco, Lido, Jesolo) ble forsterket med flombarrierer og bølgebrytere.

Byen har i en årrekke arbeidet for å sikre lagunen mot flomvann fra Adriaterhavet.Firmaet Consorzio Venezia Nuovo planla og startet byggingen av en flomsperre, bestående av noen og sytti nedsenkbare pongtonger, 3 til 4 meter tykke, 20 til 30 meter lange og ca 20 meter brede. Pongtongene skulle ligge under havoverflaten, pumpes tomme for luft, og stige opp og sperre for flomvann; inntil en høyde på to meter. De første elementene ble testet ut i 2013. Prosjektet har manglende økonomisk kontroll, bestikkelser og underslag; byens administrasjon er involvert i dette. Consorzio Venezio Nuovo etablere ca 30 millioner € som grunnlag for bestikkelser og satte disse pengene i utenlandske banker. Pongtongsystemet MOSE - "Mosè" på italiensk er Moses, som huskes for å ha delt Rødehavet) omtales i lokalpressen, det hevdes at systemet med å heve pongtongene er slik organisert at Basilico San Marco vil ha overvann på gulvene sine, selv ved lav vannstand. Lokalavis La Nuova di Venezia forteller i juni 2017, at man i tillegg til Mose, også skal heve kaikantene ut mot lagunen, og sperre underjordiske avløpskanaler fra å føre vann inn under byen. En annen sak er at Mose har funksjonsproblemer; sand og søppel i vannet/lagunen gjør at pontongene ikke virker helt slik som planlagt.

Byen plages fremdeles av acqua alta, og Basilico San Marco vil kreve store beløp for å beskytte den mot forurensning, angrep av vann på søyler og kledning.[trenger referanse]

Basilica- interiør 2021
  • High Water protection, Consorzio Venezia Nuovo, San Marco 2803, 30124 Venezia
  • Mobile Barriers at the Inlets, Ministry of Infrastructure and Transport, Venice Water Authority
  • Measures for Safeguarding Venice and the Lagooon, Ministry of Infrastructure and Transport, Venice Water Authority
Autoritetsdata