Abolhassan Bani-Sadr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abolhassan Bani-Sadr
Abū l-Hasan Banīsadr IMG 2044 edit.jpg
Født22. mars 1933 (85 år)
Hamadan
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Universitetet i Teheran
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, journalist, essayist
Parti ingen
Nasjonalitet Iran
Livssyn Sjiaislam

Abolhassan Bani-Sadr, også omtalt som Abu'l-Hassan Banisadr, (født 22. mars 1933) er en iransk politiker og økonom.[1] Han var den første demokratisk valgte presidenten i Iran da han ble valgt i januar 1980.[2] Han satt som president fra 1980 til 1981.[3] Han var utenriksminister en kort periode i 1979 og finansminister fra 1979 til 1980.[4] Han var medlem av revolusjonsrådet.[1]

Han flyktet til Frankrike i 1981[5] da han falt i unåde hos Ayatollah Khomeini[3] og flyktet fra landet.[4] Han var kritisk til ayatollahenes brutalitet og deres manglende kunnskaper om styring av et land.[6] Bakgrunnen var at Khomeini mente han ledet de iranske styrkene på en for svak måte under krigen mot Irak.[trenger referanse] Han var motstander av gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden. Etter at han ble avsatt etablerte han det nasjonale iranske motstandsrådet i Paris. Beni-Sadr har vært utsatt for flere attentat og har vært en av de fremste representantene for den iranske opposisjonen.[4]

Fra han var ung var han i opposisjon til sjahens regime i Iran og bodde i eksil i Frankrike (1963-1979) der han ble kjent med Khomeini og var sammen med Khomeini en av pådriverne bak den islamske revolusjon i Iran.[1][3][7][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Savik, Stein (1980). Iran: islam med gevær. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202045843. 
  2. ^ Århundrets hvem hva hvor. [Oslo]: Schibsted. 1999. 
  3. ^ a b c Böhmer, Daniel-Dylan (9. januar 2018). «Proteste im Iran: „Khomeini würde darauf dringen, mehr Demonstranten zu töten“». DIE WELT. Besøkt 12. august 2018. 
  4. ^ a b c d Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1995. ISBN 8257304921. 
  5. ^ «Opinion | Former Iranian president: Trump’s tweets will deflate the country’s protests». Washington Post (engelsk). 3. januar 2018. Besøkt 12. august 2018. 
  6. ^ Strøm, Håkon (1987). Religionar i dag. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203130437. 
  7. ^ «Perspective | Will Republicans regret enabling a demagogue? My Iranian parents did.». Washington Post (engelsk). 26. oktober 2017. Besøkt 12. august 2018.