Abia av Juda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Abia av Juda
Abijam.jpg
Født10. århundre f.Kr.
Jerusalem
Død911 f.Kr.
Gravlagt Jerusalem
Far Rehabeam av Juda
Mor Maaka
Barn Asa av Juda
Beskjeftigelse Politiker, overhode

Abia (eller Abijam; hebraisk: אֲבִיָּה, ʼĂḇiyyāh, «min far er Jahve»; gresk: Αβια; latin: Abia) var ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den fjerde kongen av huset David og den andre kongen i kongedømmet Judea. Han var sønn av Rehabeam og sønnesønn av Salomo.[1][2][3]

Familie[rediger | rediger kilde]

Andre krønikebok 12:16 forteller at «Så gikk Rehabeam til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Davidsbyen, og hans sønn Abia ble konge etter ham.»[4] Samme kilde forteller at hans mor het Mikaja og var datter av Uriel fra Gibea,[5] men Første Kongebok hevder at «Hans mor het Maaka og var datter av Absalom»[6] Abia rapporteres i både Kongebøkene og i Krønikebøkene som beslektet med Asa av Juda. Det er klare selvmotsigelser i de bibelske redegjørelsene om Abias familie.[7] Et antall teorier har blitt foreslått for å forklare dem,[8][9][10] men ingen forklaring har sammenfattet alle tilgjengelige kilder eller vist seg fullstendig overbevisende.[11][12] Abia hadde fjorten hustruer og produserte 22 sønner og 12 døtre. [13]

Abias styre[rediger | rediger kilde]

Som følge av Rehabeams død ble han etterfulgt av sin sønn Abia som konge av Judea.[14] I henhold til Andre Krønikebok skjedde det i det attende regjeringsåret til Jeroboam, som styrte i det nordlige kongedømmet Israel. Abia styrte i tre år, og hans regjeringstid var et anstrengende og ikke vellykket forsøk på å bringe de ti jødiske stammene i nordlige Israel tilbake til deres troskap.[15]

Som følge av at Abia ble konge, samlet han en stor hær og marsjerte nordover for å gjenforene Israel med Judea. [14] Han holdt en tale på «Semarajim-fjellet i Efraims fjelland»,[16] men samtidig ble han omringet av Jeroboams styrker, som talte hele 800 000 utvalgte menn. Abia hadde selv 400 000 utvalgte menn. Begge disse antallene synes ekstremt overdrevet eller ment symbolsk.[17] Likevel vant Abia en overveldende seier, og erobret de israelittiske byene Betel, Jesjana og Efron og de tilknyttede landsbyene.[18][14] Til tross for seieren ble ikke de to kongerikene forent.

Kronologiske avvik[rediger | rediger kilde]

I henhold til Andre Krønikebok ble Abia konge av Judea i det attende regjeringsåret til Jeroboam og styrte i tre år.[5] I henhold til dette har bibelforskeren William F. Albright datert hans styre til 915–913 f.Kr. Edwin R. Thiele har justert dateringen til 914/913 – 911/910 f.Kr.[19] Som forklart i sin artikkel om Rehabeam inneholder Thieles kronologi for de første kongene i Juda en indre inkonsekvens som senere forskere korrigerte ved å datere disse kongene et år tidligere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pulkrabek (2007), s. 39.
  2. ^ Provan, Hubbard & Johnston (2012), s. 189.
  3. ^ Zucker (2013), s. 194.
  4. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 12:16
  5. ^ a b Nettbibelen: Andre Krønikebok 13:2
  6. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 15:2
  7. ^ Sweeney (2007), s. 191.
  8. ^ Myers (1965), s. 79.
  9. ^ Falk (1996), s. 145-147.
  10. ^ Tenney & Silva (2010), s. 30.
  11. ^ Japhet (1993), s. 671.
  12. ^ Arbeli (1985), s. 165-170.
  13. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 13:21
  14. ^ a b c Merrill (2008), s. 347.
  15. ^ Easton (1894), s. 6, Abi’jah (5.).
  16. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 13:4
  17. ^ Gomes, Jules Francis (2006): The sanctuary of Bethel and the configuration of israelite identity. Berlin: De Gruyter. ISBN 9783110189933, s. 205.
  18. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 13:19
  19. ^ Thiele (1951), s. 81, 82, 217.

Litteratur[rediger | rediger kilde]