Aasta Stene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Aasta Stene (født 26. februar 1909, død 2. september 1961)[1] var en norsk dr. philos. og universitetslektor. Hun var student i 1927 og tok engelsk hovedfag i 1934 med støttefagene norsk og historie. I 1949 ble hun dr. philos. med avhandlingen English Loan-Words in Modern Norwegian (Engelske låneord i moderne Norsk). Stene var universitetslektor ved Universitetet i Oslo i tidsrommet mellom 1938 til 1961.

Hun hadde i vitenskapelig øyemed diverse utenlandsopphold, hvor hun blant annet var i Sverige fra 1924 til 1944 og i England fra 1944 til 1945. Stene var også knyttet til University of Wisconsin i USA i tidsrommet 1945-1946. Hun skrev også artikler i dagspressen og holdt radiokåserier. Stene har også vært medlem av ulike oragnisasjoner som Internasjonal kvinneliga for Fred og Frihet, Yrkekvinners Klubb, Diskusjonsklubben av 1947 og Oslo Kvinnesaksforening.

Hun deltok aktivt i frigjøringskampen under krigen, sammen med sin søster Helga Stene. De sto bl.a. bak den såkalte Foreldreaksjonen, der et stort antall foreldre sendte brev til det da nazifiserte Kirke- og undervisningsdepartementet og protesterte mot nazifiseringen av skolen. Aksjonen var godt koordinert, og alle brevene nådde departementet omtrent på samme dag. Etter krigen ble såvel søstrene Stene som mange andre kvinners innsats i motstandskampen fortiet, noe det fortelles om i boka Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner av Kristin Hatledal (Samlaget, 2011).

Referanser[rediger | rediger kilde]