Hopp til innhold

Aalesund klasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aalesund klasse
Generell info
Skipstypeskipsklasse, forlatt prosjekt
Bygget ved 
RederiSjøforsvaret
Tekniske data[a]
Lengde100,6 meter
Bredde10,6 meter
Dypgående3,20 meter
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Aalesund-klassen var en serie på to planlagte destroyere for den norske marinen, som ble påbegynt i 1939 og var under bygging under den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940. Kriegsmarine ga dem betegnelsene ZN 4 og ZN 5, senere TA 7 og TA 8, og fortsatte byggingen. TA 7 ble ødelagt av den norske motstandsbevegelsen i 1944, og TA 8 ble ødelagt i 1945 under et britisk luftangrep. Skipsklassen var oppkalt etter byen Ålesund.

Tekniske data

[rediger | rediger kilde]

De to skipene i klassen skulle være en større og forbedret versjon av destroyerne i Sleipner-klassen og representere en betydelig modernisering av den for det meste utdatert norsk marine.

Etter ferdigstillelsen skulle de være 100,6 meter lange og 10,6 meter brede med en maksimal dybde på 3,20 meter. Konstruksjonsfortrengningen var planlagt til å være 1278 henholdsvis 1298 tonn, og maksimal fortrengning skulle være 1694 henholdsvis 1721 tonn. For fremdriften var det planlagt to sett med De Laval-gir-turbiner med tre Yarrow-kjeler. 30.000 hk skulle drive to propellaksler og gi en toppfart på 34 knop. Ved 19 knop og med 300 tonn olje skulle rekkevidden være 1375 nautiske mil. Mannskapet var planlagt til å bestå av 130 offiserer og mannskap.

Planene inkluderte en bestykning på fire 120-mm kanoner (hvorav to i en dobbeltskjold på bakken), fire 40-mm Bofors-luftvernkanoner eller – avhengig av kilden – to 40-mm Bofors-luftvernkanoner og to 12,7-mm mitraljøser. I tillegg skulle de ha fire 53,3 cm torpedorør, plassert midtskips i to-grupper.[1] Sammenlignet med internasjonale standarder på den tiden var disse skipene nesten likeverdig bevæpnet, men dette gjaldt ikke torpedobevæpningen.[2]

Bygging for den norske marinen

[rediger | rediger kilde]

Under byggeperioden hadde de to skipene vanligvis ikke navn og ble bare referert til som konstruksjonsbetegnelsene én og to. Selv senere planlagte navn var ikke bestemt. Begge ble påbegynt i april 1939 under byggnummer 129 og 130 ved Marinens Hovedverft på Karljohansvern i Horten.

Ved den tyske okkupasjonen av Norge fant Wehrmacht de to nybyggene den 9. april 1940, fortsatt i tidlig produksjonsstadium på beddingen, og beslagla dem.[3]

Videre bygging for Kriegsmarine

[rediger | rediger kilde]

Kriegsmarine ga først skipene betegnelsene ZN 4 og ZN 5 for «Zerstörer Norwegen» og planla videre bygging. På grunn av den lille størrelsen og kampkraften ble de i 1941 omklassifisert til «Torpedoboot Ausland» og videreført som TA 7 og TA 8.

Kriegsmarine reviderte konstruksjonsplanene. Nå var en standard fortrengning på 1478 tonn og en maksimal fortrengning på 1694 tonn planlagt. Som bestykning var det nå planlagt tre enkelte 105-mm, to 37-mm og seks 20-mm luftvernkanoner, samt fire 53,3 cm torpedorør i en firegruppe. Mannskapet var nå planlagt å bestå av 8 offiserer og 154 mannskap. Etter ferdigstillelsen var det planlagt at TA 8 skulle tilordnes den 5. torpedobåt-flotiljen.[4]

Videre bygging ble forsinket av nordmennene og gikk sakte fremover. Sjøsettingen av TA 7 fant sted 29. mai 1941, og av TA 8 den 30. juni 1943. Begge skipene ble imidlertid aldri ferdigstilt før krigens slutt. TA 7 ble sprengt av norske motstandskjempere 27. september 1944 i Horten med en bombe i maskinrommet. Før skroget til det andre skipet, TA 8, kunne slepes til Tyskland for utrustning, ble det senket under et britisk luftangrep 23. februar 1945 i Horten.[5]

Etter andre verdenskrig hevet nordmennene vraket av TA 8. De vurderte midlertidig å fortsette byggingen av skipet som Aalesund, men de gikk bort fra dette. I 1956 solgte de til slutt skroget for opphugging.[6]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Erich Gröner, Dieter Jung, Martin Maass: Die deutschen Kriegsschiffe 1815–1945, Bd. 2: Torpedoboote, Zerstörer, Schnellboote, Minensuchboote, Minenräumboote, Bernard & Graefe Verlag, Koblenz 1983, ISBN 3-7637-4801-6.
  • Robert Gardiner / Roger Chesneau: Conway’s All the world’s fighting ships 1922–1946, Conway Maritime Press, London 1980, ISBN 0-8317-0303-2.
  • M. J. Whitley: Zerstörer im Zweiten Weltkrieg, Motorbuch Verlag, Stuttgart 1991, ISBN 3-613-01426-2.
  • Zvonimir Freivogel: Beute-Zerstörer und Torpedoboote der Kriegsmarine, Marine-Arsenal Band 46, Podzun-Pallas-Verlag, Wölfersheim-Berstadt 2000, ISBN 3-7909-0701-4.
  • Harald Fock: Flottenchronik. Die an beiden Weltkriegen beteiligten aktiven Kriegsschiffe und ihr Verbleib, Koehlers Verlagsgesellschaft, überarbeitete und erweiterte Fassung Hamburg 2000, ISBN 3-7822-0788-2.

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gröner, S. 94, Gardiner, S. 379, Whitley, S. 221, Freivogel, S. 9
  2. ^ Whitley, S. 221
  3. ^ Freivogel, S. 9, Fock, S. 218
  4. ^ Gröner, S. 94, Whitley, S. 48f., Freivogel, S. 9, http://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/40-04.htm
  5. ^ Whitley, S. 48, S. 221, Fock, S. 150, S. 155, Freivogel, S. 9
  6. ^ Whitley, S. 221, Freivogel S. 9