Aadel Brun Tschudi
| Aadel Brun Tschudi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1909[1][2] Taohualun | ||
| Død | 3. nov. 1980[1][2] (71 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer (1960–) | ||
| Ektefelle | Stephan Tschudi (1933–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1977–) | ||
Aadel Marie Brun Tschudi (født 29. september 1909 i Taohualun i Yiyang i provinsen Hunan i Kina, død 3. november 1980) var en norsk professor, geograf, sinolog og forfatter. Gjennom radioprogrammer og undervisning gjorde hun en stor innsats for å utbre kunnskap om kinesisk samfunnsliv og kultur. Hun bidrog også sterkt i utformingen av disiplinen ulandsgeografi innen geografifaget.[3]
Tschudi ble født i Kina og tilbrakte sine første 15 år på en misjonsstasjon i Hunan. Hun tok examen artium i Fredrikstad 1927 og begynte deretter å studere filologi ved Universitetet i Oslo (UiO). 1933 avbrøt hun studiene for å gifte seg, og i de neste 14 år var hun hjemmeværende, samtidig som hun arbeidet som oversetter og tok aktivt del i norsk organisasjonsliv. 1945 ble hun valgt til formann i Oslo krets av Norske kvinnelige akademikeres landsforbund, og 1948–50 var hun formann for Norske kvinneorganisasjoners samarbeidsnevnd. Fra samme år kunne man jevnlig høre hennes dype, mørke stemme i radioen, som utenrikskronikør, med særlig vekt på Øst-Asia.
Hun gjenopptok studiene og ble cand.philol. 1951 med geografi hovedfag. 1951–52 studerte hun kinesisk ved Harvard University i USA og hadde som foreleser bl.a. John K. Fairbank, en av den vestlige verdens mest fremtredende kinakjennere. 1957 foretok hun en reise i Øst-Asia for NRK og laget et stort antall reportasjeinnslag fra turen. I årene fra hun tok hovedfag til hun ble ansatt som universitetslektor i geografi ved UiO 1960, ble hun flittig brukt som radiokåsør og som foreleser i Kina-kunnskap ved universitetet.
1970 ble Tschudi konstituert som professor i økonomisk geografi ved Handelshögskolan i Stockholm, men samme år tiltrådte hun et universitetslektorat i sinologi ved Østasiatisk institutt, UiO, hvor hun frem til 1972 hadde ansvaret for forelesninger i kinesisk historie og geografi. Tschudi var alltid ivrig etter å involvere studentene i en dialog.
Hun vendte tilbake til Geografisk institutt i en dosentstilling 1973.[4] Her fikk hun ansvaret for å utbygge geografifaget til også å omfatte utviklingslandene. Gjennom å kombinere innsikt i politikk, økonomi, klimaforhold og jordsmonn med vanlige geografiske metoder utformet hun disiplinen ulandsgeografi. Fra 1967 var hun dessuten redaktør for Norsk geografisk tidsskrift. Fra 1977 var hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Bibliografi
- Pearl Buck og misjonen, 1951
- Japan, soloppgangens land, 1957
- Den kinesiske folkerepublikk. Sosial omveltning og økonomisk vekst, i Tidens ekko nr. 4/1962–63, s. 97–128
- Hadeland. Jordbruk og pendling (sm.m. H. Myklebost), 1969
- Kina og Japan (sm.m. K. Koch Christensen og Liu Baisha), 1976
- Development research and aid problems (sm.m. J. Hesselberg), 1978
- Gjensyn med Kina, 1978
- Underutvikling og utvikling. Temaer fra et problemfelt (sm.m. R. Dale og J. Hesselberg), 1978
- Gammelt og nytt i Kina, 1980
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aadel_Brun_Tschudi[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Aadel Marie Brun Tschudi, Norsk biografisk leksikon ID Aadel_Brun_Tschudi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Researchgate: Noen vitenskapelige arbeider
- ^ «Vitenskapelige ansatte ved UiO 1811-1984». Arkivert fra originalen 4. mai 2006. Besøkt 4. mai 2006.