Hopp til innhold

300 (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
300
orig. 300
Generell informasjon
Utgivelsesår2006
Prod.landAmerikansk
Lengde117 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiZack Snyder
ProdusentGianni Nunnari
Mark Canton
Bernie Goldmann
Jeffrey Silver
ManusforfatterZack Snyder
Kurt Johnstad
Frank Miller
MusikkTyler Bates
SjeffotografLarry Fong
KlippWilliam Hoy
Foran kamera
MedvirkendeGerard Butler
Lena Headey
David Wenham
Dominic West
Rodrigo Santoro
Andrew Tiernan
Annen informasjon
Budsjett$65 millioner
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

300 er en amerikansk actioneventyr- og krigsfilm fra 2006 som er basert på en tegneserieroman ved samme navn av Frank Miller, som igjen er delvis inspirert av en annen film (The 300 Spartans fra 1962), og er en fiktiv redegjørelse av slaget ved Thermopylene i år 480 f.Kr. Filmen er regissert av Zack Snyder og med Frank Miller som utøvende produsent og konsulent. Filmen ble hovedsakelig filmet med blåskjerm for å få til det samme billedspråket som i tegneserien.

Spartaneren kong Leonidas (Gerard Butler) og 300 spartanere kjempet til siste mann mot persiske kong Xerxes (Rodrigo Santoro) og hans hær av over en million soldater mens dronning Gorgo (Lena Headey) i Sparta forsøkte å mane til støtte for hennes ektemann. Fortellingen er fortalt av en stemme ved den spartanske soldaten Dilios (David Wenham). Gjennom denne fortellerteknikken blir alle fantastiske vesener introdusert, og plasserer filmen 300 innenfor sjangeren historisk fantasilitteratur.

300 hadde premiere i Hellas den 8. mars 2007, men ble vist i USA dagen etter i både konvensjonelle og IMAX-kinoer. Filmen satte tilskuerrekord, skjønt kritikere var delt over dens utseende og stil. Noen hyllet den for dens originale bidrag og blendende, mens andre anklaget den for å favorisere det visuelle over karakterskildring. Dagbladets anmelder mente den var fylt av «skjønnhet og perfeksjon som fra et nyklassisistisk maleri, koreografi som fra nøtteknekkeren og skuespill som fra en hvilken som helst blåfilm», men også «fryktelig pompøst, testosteronfylt og tidvis komisk teit – med andre ord, akkurat som tegneserien».[1]

Historiske forhold og dagens politiske situasjon

[rediger | rediger kilde]

Den ble også kritisert over dens skildring av den antikke verden og for å være lemfeldig forhold til historiske fakta. Samtidig ble filmen kritisert for å spille på den spente politiske situasjonen mellom Iran og USA samt å portrettere persere på en negativ måte av politiske årsaker. Iranske myndigheter har anklaget filmselskapet for å ha lagd en anti–iransk film og har beskyldt den for å være ledd i en psykologisk krigføring overfor Iran.[2][3]

Handlingen

[rediger | rediger kilde]

En gruppe persiske budbringere kommer til Sparta for å kreve at Sparta underkaster seg kong Xerxes. Opprørte og fornærmet over deres oppførsel la kong Leonidas budbringeren kaste i en grav, og fast bestemt på å møte perserne. Leonidas besøker deretter Orakelet, forklarer sin krigsplan og tilbyr den vanlige betalingen i gull. Orakelets prester som allerede er blitt bestukket av Xerxes tolker Orakelets budskap til å bety at Sparta ikke bør gå til krig slik at det ikke vil avbryte den hellige Karneia-festivalen.

Generell illustrasjon, en falanks var en soldatformasjon.

Til tross for advarselen samler Leonidas 300 av sine beste soldater for bekjempe perserne, velger kun de som allerede har sønner som kan arve dem. Etter hvert som de marsjerer nord, slutter grupper av arkadiere og andre grekere til dem. Når de kommer fram til de trange klippene ved Thermopylene i syne for den persiske hæren, bygger de en mur for å forhindre perserne i å avansere. Ephialtes, en pukkelrygget spartaner hvis foreldre flyktet for å forhindre at han ble satt ut, oppsøker Leonidas og ber om å forløse farens navn i kampen, og advarer ham om et hemmelig geitetråkk som perserne kan benytte for å omringe dem. Leonidas snur seg fra ham ettersom hans manglende evne til å holde et skjold skikkelig vil bety et svakt punkt i falanksen.

Før kampen begynner spør perserne om de 300 vil slippe våpnene sine. Leonidas svarer: «Persere! Kom og ta dem!» Spartanere benytter falanksformasjonen og kamp mann-mot-mann for å slå tilbake de tallrike bølgende av persiske angrep, inkludert Xerxes' elitetropper, De udødelige. De 300 forsvarer sin posisjon, mens de unngår store tap. Xerxes som er imponert møter personlig Leonidas og lover ham rikdom og makt for å overgi seg. Den spartanske kongen avslår og sier at han heller vil la «gudekongen» blø. Kort tid etter avslører en bitter Ephialtes det hemmelige geitetråkket til Xerxes, etter å ha bli lovt en lukrativ og mektig posisjon i det persiske riket.

I Sparta forsøker dronning Gorgo å verve den innflytelsesrike Theron til å hjelpe henne å overtale den spartanske rådsforsamlingen til å sende støttetropper til Leonidas. Theron sier at han vil hjelpe henne, men kun om hun går til sengs med ham. Gorgo samtykker motvillig til dette. I mellomtiden har grekerne oppdaget at Ephialtes har forrådt dem, og arkadierne beslutter å trekke seg tilbake i stedet for å møte den sikre døden. Spartanerne avviser å følge dem, bundet av deres lov. Leonidas beordrer en eneste mann, Dilios, til å trekke seg tilbake og bruke sine retoriske evner for å fortelle historien om de 300 til det spartanske folket og således sikre at de blir husket. Motvillig forlater Dilios dem sammen med arkadierne. I Sparta møter Gorgo rådsforsamlingen, men får ikke støtte av Theron som i stedet beskylder henne for hor. Dronningen blir rasende over hans forræderi, river til seg et sverd fra en soldat og dreper Theron. Persiske mynter triller ut fra lommene hans, rådsforsamlingen erklærer at han er en forræder og samler seg i enighet mot Persia.

Ved Thermopylene har perserne omringet de 300 på alle kanter. Xerxes' talsmann krever at de overgir seg, sier at Leonidas kan beholde sin tittel som konge av Sparta og bli krigsherre over alle grekere, ansvarlig kun overfor Xerxes. I trass, slynger Leonidas spydet sitt mot Xerxes, kutter kinnet hans og oppfyller løftet om å la «gudekongen» blø. Rystet av påminnelsen av sin egen dødelighet beordrer Xerxes bueskytterne sine å fyre løs. De gjenværende spartanerne blir drept i en storm av piler, med Leonidas som den siste som dør. Dilios kommer til slutt tilbake til Sparta og inspirer rådsforsamlingen om de 300s tapperhet.

Dilios fullfører sin fortelling om de 300 på en slagmark, omgitt av lyttende krigere i økende antall. Han konkluderer at den persiske hæren som beseiret kun 300 spartanere et år tidligere med store vanskeligheter nå må være livredde over å møte 10 000 spartanere og 30 000 grekere fra alle bystatene. De begeistrete grekerne drar av sted for å bekjempe den persiske hæren, begynnelsen på Slaget ved Plataiai.

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Blandet

[rediger | rediger kilde]

Siden filmens før-verdenspremiere ved Berlins internasjonale filmfestival den 14. februar 2007 for 1700 tilskuere har 300 generelt møtt blandet mottagelse. Mens den møtte stående applaus ved premieren var det mishagsytringer ved pressevisningen og hvor en del forlot salen før slutten.[4]

I USA var kritikken delt. På filmnettstedet Rottentomatoes.com var det 61 % som stemte for filmen fra en liste av kritikere.[5] På nettstedet MetaCritic.com fikk 300 en oppslutning på 51/100 basert på 34 kritikker, noe som resulterte en status som «Blandet eller gjennomsnittlig kritikk».[6]

To betydningsfulle bransjemagasiner trykte generelt positive kritikker. Varietys Todd McCarty beskrev filmen som «visuelt fengslende»,[7] mens Kirk Honeycutt for The Hollywood Reporter roste filmens «topografiske skjønnhet, farger og former».[8]

300 ble også varmt mottatt av nettsteder som omtaler tegneserier og videospill. Comic Book Resources' Mark Cronan ment at filmen var fengslende, og ga ham «en følelse av makt etter å ha vært vite til noe storslått».[9] IGNs Todd Gilchrist utropte Zack Snyder til en filmisk visjonær og «den mulige frelseren av moderne filmkunst».[10]

Et antall negative kritikker kom i en del betydningsfulle amerikanske dagsaviser. A.O. Scott i The New York Times beskrev 300 som «omtrent like voldelig som Apocalypto og dobbelt så tåpelig», foruten å kritisere den fargeskjema og antydet at handlingen hadde rasistiske undertoner.[11] Kenneth Turan skrev i Los Angeles Times at «om du ikke elsker vold like mye som en spartaner, Quentin Tarantino eller videospillende tenåringsgutt vil du ikke bli uendelig fascinert».[12] Noen greske dagsaviser har vært spesielt kritiske og hvor filmkritikeren Robby Eksiel sier at filmpublikumet vil bli fortrollet av den «digitale action», men irritert over «den pompøse fortolkningene og de en-dimensjonale figurene».[13]

Historisk nøyaktighet

[rediger | rediger kilde]

Filmens regissør uttalte i et intervju for MTV at «Hendelsene er 90 prosent riktige. Det er bare visualiseringen som er sprø... Jeg har vist med denne filmen til historikere av verdensklasse som sa at den var forbløffende. De kan ikke tro at den var så nøyaktig som den var.» Han fortsatte å si at filmen er «en opera, ikke en dokumentar. Det er hva jeg vil si når folk sier at den er historisk unøyaktig.»[14] Sitert i et nyhetsinnslag på BBC uttalte Snyder at filmen er i sin kjerne er «en fantasifilm».[15] Han beskrev filmens forteller, Dilios, som «en fyr som vet hvordan man ikke ødelegger en god fortelling med sannheten».[16]

Paul Cartledge, professor i gresk historie på University of Cambridge, rådet filmprodusentene på uttalelsen av greske navn og uttalte at de «gjorde god bruk» av hans utgitt verk om Sparta. Han roste filmen for den portrett av «spartanernes heroiske kodeks», og av «den nøkkelrolle som kvinner spilte ved å støtte opp, faktisk støtte opp under den mannlige krigskodeks om ære», mens han uttrykte reservasjon for filmens «vestlig (de gode) kontra østlig (de slemme) polarisjon».[17]

Ephraim Lytle, derimot, amanuensis i hellenistisk historie ved Universitetet i Toronto, uttalte at 300 selektivt idealiserer det spartanske samfunn på en «problematisk og forstyrrende» måte, foruten å portrettere perserne som monstre og ikke-spartanske grekere som svake. Han antydet at filmens moralske univers ville ha vært like «bisarr for de antikkens grekere som den er for moderne historikere».[18]

Militærhistorikeren Victor Davis Hanson, som skrev forordet til gjenutgivelse av Frank Millers tegneserieroman, uttrykte at filmen demonstrerte et spesielt slektskap med Herodots opprinnelige fortelling ved at den fanget inn den krigerske livssyn til det historiske Sparta og representerte Thermopylene som «sivilisasjonenes sammenstøt». Han bemerket at Simonides, Aiskhylos og Herodot så på Thermopylene som en kamp mot «østlig sentralisme og kollektive livegenskap» som i opposisjon til «ideen om en fri borger i en selvstyrt bystat».[19] Han la ytterligere til at filmen viser slaget på en «surrealistisk» måte, og at dens hensikt var å «først og fremt å underholde og sjokkere og i andre rekke å belære».[20]

Touraj Daryaee, professor i persisk historie ved California State University, Fullerton, kritiserte det sentrale temaet i filmen at «frie» og «demokratielskende» spartanere mot «slave»-persere. Daryaee uttrykte at det persiske riket hyrte og lønnet folk uten hensyn til deres kjønn eller etniske bakgrunn hvorav det 5. århundres Hellas «mindre enn 14 %» av befolkningen deltok i demokratiske beslutninger og «bortimot 37 %» av befolkningen« var slaver. Han la ytterligere til at Sparta «var et militært monarki, ikke et demokrati», og la til at Sparta kollektivt eide hele den befolkningen som var slaver (helotene).[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Dagbladet: 300 – Estetisk nytelse
  2. ^ Demokraten: Skaper raseri i Iran Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ The Guardian: Spartans film is psychological war, says Iran
  4. ^ «300 World Premiere Gets Standing Ovation», SuperHeroHype.com,
  5. ^ 300. Rotten Tomatoes.
  6. ^ 300 (2007). MetaCritic.
  7. ^ Todd McCarthy. «300», Variety, 2007-02-14.
  8. ^ Kirk Honeycutt. «300», The Hollywood Reporter, 2007-02-15.
  9. ^ Mark Cronan. "Review: «300 The Movie» Arkivert 22. juni 2007 hos Wayback Machine., Comic Book Resources, 2006-08-24.
  10. ^ Todd Gilchrist. «IGN: 300 Review», IGN, 2007-02-12.
  11. ^ A.O. Scott. «Battle of the Manly Men: Blood Bath With a Message», New York Times, 2007-03-09.
  12. ^ Kenneth Turan. «The visually arresting '300' gets bogged down in blood and bodies» Arkivert 11. mars 2007 hos Wayback Machine., Los Angeles Times.
  13. ^ «Greek critics lash Hollywood's ancient epic '300'», International Herald Tribune, 2007-03-08.
  14. ^ Josh Horowitz (2007-03-13). '300' Trivia: Albino Giants, Sequel Chances - And Sienna Miller Arkivert 24. mars 2007 hos Wayback Machine.. MTV.com.
  15. ^ YouTube: Hollywood Film '300' Sparks Iranian Anger – BBC
  16. ^ Nelson, Resa. «300 Mixes History, Fantasy», Sci Fi Wire, 2006-02-01.
  17. ^ Dan Vergano. «This is Sparta? The history behind the movie '300'», USA Today, 2007-03-06.
  18. ^ Ephraim Lytle. «Sparta? No. This is madness», Toronto Star, 2007-03-11.
  19. ^ Victor Davis Hanson (2007-03-07). With Your Shield or On It. City Journal.
  20. ^ Victor Davis Hanson (2007-03-22). '300' Fact or Fiction? Arkivert 28. mars 2007 hos Wayback Machine.. Townhall.com.
  21. ^ Touraj Daryaee (2007-03-14). Go tell the Spartans. Iranian.com.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=300_(film)&oldid=24590836»