2. bergkompani i den norske brigaden i Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

2. bergkompani i Den norske brigaden i Skottland ble til i august 1940 som del av den norske brigaden i Skottland og forlagt til Dumfries. Da hadde kompaniet benevnelsen 2. geværkompani, men var svært lett oppsatt og etter hvert tilpasset strid i fjellende og fikk betegnelsen 2. bergkompani.

Middag i Kirkenes i juli 1945. Sovjetiske tropper var gruppert (deployert) i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til 25. september 1945. Bak fra høyre oberst Arne Dagfin Dahl, kronprins Olav og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sherbakov.

I oktober 1944 ble 208 mann fra 2. bergkompani sendt til Murmansk for attachering til 114. sovjetiske infanteridivisjon. Forsvarets Overkommando hadde ønsket å sende en større styrke, men transport av de norske soldatene og deres utstyr ble ikke prioritert av de allierte.

Etter en del diplomatiske forviklinger ble det enighet om å sende en «symbolsk styrke» på 230, som på grunn av kapasitetsproblem senere ble redusert til 208. Kompaniet var ikke øvet eller hadde utrustning til vinterkrig, og det var ikke plass i krysseren HMS «Berwick» til transportmidler eller proviant, verken til seg selv eller en hardt prøvet befolkning i Finnmark. Krysseren fikk eskorte fra flåtebasen i Scapa Flow, sammensatt av et hangarskip og seks jagere. To store passasjerskip med frigitte russiske krigsfanger var også med i denne konvoien.

Konvoien holdt seg langt unna norskekysten, og gikk helt nord til Bjørnøya. Likevel ble den angrepet flere ganger av tyske ubåter og fly. Krysseren kom frem til Murmansk den 6. november 1944 uten kjøretøy og hester. Tre dager senere ble kompaniet transportert til Petsjenga med et sovjetisk skip, og videre på sovjetiske lastebiler til Kirkenes. Mellom den 9. til 11. november krysset de norske soldatene grensen inn i Sør-Varanger og ble forlagt til Kirkenes. Thor Heyerdahl deltok i denne styrken. Han hadde mellom annet som oppgave å sette opp radioforbindelser med London.[1] Soldatene var nok dårlig forberedte på oppgaven, for de kom raskt i konflikt med lokalbefolkningen, som hadde jobbet for tyskerne, og noen jenter hadde også skaffet seg tyske kjærester.[2] I sinne over dette, gikk noen av soldatene løs på «tyskertøsene», og skamklipte dem.[3] Selv om kompanisjef Arne D. Dahl fikk satt stopp for slik adferd, skapte dette varige mén mellom lokale folk og soldater fra 2. bergkompani i Sør-Varanger.

Den 24. november ble bergkompaniet sendt til fronten. Deres oppdrag var å rekognosere mot de tyske styrkene som var under tilbaketrekning, ta fanger og forhøre disse samt angripe den tyske baktroppen. Kompaniet opererte i tiden november – februar uavhengig og spredt over et stort område, under arktiske forhold og i stadig kontakt med fienden. De mistet fire mann.

Den 6. februar 1945 ble 2. bergkompani i Finnmark de-attachert fra de Sovjetiske styrkene og overført til Distriktskommando Finnmark under oberst Arne Dagfin Dahl. De ble nå forsterket med 1300 mann fra de norske politistyrkene i Sverige og norske kompani som var satt opp i de frigjorte områdene. En bataljon ble satt opp, bestående av mannskap fra 2. bergkompani, 1. og 2. rikspolitikompani, 2. kompani av Varanger bataljon og frivillige fra Alta-bataljonen.

Bergkompaniet var den eneste norske regulære hærstyrken som deltok i frigjøringen av landet fra okkupanten.[4] Den 27. oktober 1945, bare noen daget før de skulle dimittere, paraderte 2. bergkompani foran kronprins Olav på Slottplassen i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]