Østbaltiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Østbaltiske språk er en gruppe språk som sammen med de utdødde vestbaltiske språkene tilhører den baltiske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Den østlige baltiske grenen har bare to levende språk – litauisk og latvisk.[1] Litauisk tales i Litauen og latvisk tales i Latvia. I noen tilfeller anses lettgallisk og samogitisk også for å være separate språk, men de blir generelt behandlet som dialekter. Østbaltisk omfatter også nå utdødd selisk, zemgallisk og muligens kurersk.[2]

Litauisk er det mest talte østbaltiske språket, med mer enn 3 millioner talere over hele verden, fulgt av latvisk med 1,75 millioner morsmål.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gimbutas, Marija (1963): The Balts. Ancient peoples and places 33. London: Thames and Hudson.
  2. ^ Dahl, Östen; Koptjevskaja-Tamm, Maria; red. (2001): The Circum-Baltic Languages: Typology and Contact, bind 1, John Benjamins Publishing
  3. ^ Litauisk språk hos Ethnologue (19. utg, 2016)
  4. ^ Latgalisk språk hos Ethnologue (18. utg., 2015)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]