Ørnulf Boye Hansen
| Ørnulf Boye Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. des. 1933 | ||
| Død | 23. okt. 2018[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Prinsesse Astrids musikkpris (1963) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin | ||
Ørnulf Boye Hansen (født 22. desember 1933 i Oslo[2], død 23. oktober 2018[3]) var en norsk fiolinist.
Sine første leveår bodde han på Galgeberg. Han begynte i seks års alder, gikk i lære hos Signe Sandvold Dorn og Leif Halvorsen ved Musikkonservatoriet i Oslo, og vikarierte ved Theatercafeen som femtenåring (1948). Han debuterte (Universitetets Aula, 1953), var ansatt som 2. konsertmester i Kringkastingsorkestret (1952–65), var pedagog ved Svenske læreanstalter (1965–66) og var 1. konsertmester i Den Norske Operas orkester (1967–73). Han gikk inn i undervisning ved den nystartede Norges musikkhøgskole (1973–2001) der han var professor i fiolinspill og kammermusikk. Han ledet Oslo Kammerorkester (1968–82) og Norsk Strykekvartett (1976–86), og figurerte på en rekke plateutgivelser med disse orkestrene og andre ensembler.
I utlandet turnerte han med en av sine tidlige læremestre, Tibor Varga. Han var far til operamannen Per Boye Hansen og onkel til fagottist og kapellmester Terje Boye Hansen.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Med fag og følelse (1997). Bok.
- Godt Norsk (Bergen Digital, 1999)
- Antonio Bibalo (Bergen Digital, 2001)
- Johan Sebastian Bach (Bergen Digital, 2005)
- Whistling Classical pieces (Bergen Digital, 2008)
Premier[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aftenposten, side(r) 33, utgitt 26. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gunn Gravdal, Strengelek i 50 år fra Aftenposten (22.12.1998)
- ^ Dødsannonse Aftenposten 26. oktober 2018, s. 33