Ørehakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hodeskallen til Sclerocephalus med ørehakk langs bakkanten

Ørehakk er innbuktinger eller hakk langs bakkanten av skalletaket, en bak hver øyeåpning.[1] Slike innbuktinger finnes hos panserpadder og noen av fiskene de stammer fra, men ikke hos krypdyr.[2] Ørehakkene er en av de trekkene skiller de to klassene fra hverandre. De varierer fra enkle halvsirkelformede innbuktinger til å være trukket lengre inn på skalletaket med bare en smal slisse ut til kanten.

Ørehakkene ligger i samme område som det indre øret, og blir ofte tolket som en del av et hørselsorgan eller som forbundet med det.[3] Noen ganger blir ørehakket med en trommehinne tilsvarende den som finnes hos moderne springpadder. Sprinpaddene er de eneste amfibiene som har en trommehinne, og de har sannsynligvis utviklet evne til å fange opp luftbåren lyd uavhengig av andre firbeinte virveldyr. Analyser av columella (stigbøylen hos amfibier og krypdyr) hos panserpadder viser at de var for store og tunge til å kunne overføre vibrasjoner med lav energi, slik at disse dyrene i praksis var døve for luftbåren lyd.[2] Åpningen ved ørehakket har trolig vårt åpen inn til svelget og fungert som sprøytehull, i alle fall hos de tidligste gruppene, slik at hørsel har utviklet seg separat hos frosker og trolig hos pattedyrliknende krypdyr og sauropsider (nålevende krypdyr og fugler).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Otic Notch». The palaeofiles. University of Bristol. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 26. september 2015. 
  2. ^ a b Lombard, R. E. & Bolt, J. R. (1979): Evolution of the tetrapod ear: an analysis and reinterpretation. Biological Journal of the Linnean Society No 11: side 19–76 Sammendrag
  3. ^ Clack, J. A. (2003). «A uniquely specialized ear in a very early tetrapod». Nature. 425 (6953): 65–69. doi:10.1038/nature01904. Besøkt 31. oktober 2017. 
  4. ^ Laurin, M. (1996): Hearing in Stegocephalians, fra the Tree of Life Web Project