Ør Glassverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°2′13,2″N 11°34′31,6″Ø

Ør Glassverk
Posisjon

Ør Glassverk
59°02′13″N 11°34′32″Ø

Ør Glassverk eller Øhr Glassverk var et foretak som ble opprettet i 1874 på gården Elgklev ved Ørsjøen i Idd, i Østfold. Det gikk inn i 1894.

Peter Christen Asbjørnsen, som for de fleste er kjent som innsamler av folkeeventyr, hadde en faglig bakgrunn som forstmann, og visste å utnytte ressurser i skog og myr. Blant hans utgitte vitenskapelige skrifter kom i 1850-årene studier om skogbruk, kullbrenning og torvdrift. Han hadde slik sett godt grunnlag som "konsulent" for dem som tok initiativ til et glassverk ved Ørsjøen. Endel av forutsetningene for et slikt glassverk var tilstede lokalt, sand nok i grustak her og der i raet, skog nok til å brenne kull, og ikke minst myrtorv til brensel «for hundre års drift ved et glassverk, fra Gjeddelundsmosen alene» ifølge Asbjørnsen.[1] Kalkstein finnes det lite av i Østfold, men ferdigbrent kalk kunne lett skaffes uten for store transportomkostninger.

Til tross for at andre glassverksetableringer i distriktet (for eksempel Ise Glassverk og Hafslund Glassverk ved Sarpsborg, og Eid Glassverk nordover i Bjørkelangen) hadde svært betinget suksess, ble Ør glassverk bygget, og sto klart i 1874. Smelteverket ble etter Asbjørnsens anbefaling basert på torvfyring. Imidlertid var enten myrene for bløte, eller somrene for våte, brennverdien i torven ble for lav, og det ble hyppige driftsavbrudd. Glasskvaliteten ble da heller ikke den aller beste. Til tross for erfarne glassblåsere, som blant andre svenske Johan Albert Brauer fra Kosta glasbruk i Lessebo i Småland, var verket truet av konkurs fra 1886.

I dag er nesten alle spor etter glassverket borte. Ett hus, formodentlig verksmesterboligen, står igjen og er i bruk, men av smelteverket er bare noen ruiner av murverk og en trapp tilbake. Disse sees best på vårparten, siden tomten i dag er nokså gjengrodd med busker og høyt gress.

Investeringer som var gjort for torvdriften ble likevel utnyttet i mange år, både ved Gjeddelundsmosen og andre myrområder rundt Ørsjøen ble det tatt ut torvmose i mange år fremover, ved bedriften «Øhr Brændtorvkompani AS».[1]. Torven ble tørket, og sendt ut via svevebane sørover til Prestebakke, og på jernbane derfra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.