Édouard Louis
| Édouard Louis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eddy Bellegueule 30. okt. 1992[1][2][3]  (31 år)Hallencourt | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør[4] | ||
| Utdannet ved | Université de Picardie École normale supérieure École des hautes études en sciences sociales | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk[5] | ||
| Utmerkelser | Pierre Guénin-prisen | ||
| IMDb | IMDb | ||
Édouard Louis er en fransk forfatter.[6] I september 2015, skrev Louis « Intellectuels de gauche, réengagez-vous ! » - fritt oversatt, «venstresidas intellektuelle, gjenoppta kampen!» - sammen med filosofen Geoffroy de Lagasnerie.[7] I brevet, som ble trykket på forsiden av Le Monde, og som seinere også ble trykket av Los Angeles Review of Books, fordømmer Louis og Lagasnerie legitimiseringen av høyresidas agendaer i offentlig debatt, og de to presenterer prinsipper som venstresidas intellektuelle bør jobbe etter i framtidige debatter.[8][9]
Verk[rediger | rediger kilde]
Romaner[rediger | rediger kilde]
- En finir avec Eddy Bellegueule. Le Seuil. 2014. ISBN 9782021117707.; norsk oversettelse, Farvel til Eddy Bellegueule (2015)[10]
- Histoire de la violence. Le Seuil. 2016. ISBN 2021177785.; norsk oversettelse, Voldens historie[11]
- Qui a tué mon père. 2018.Le Seuil, ISBN 9782021399431.; norsk oversettelse, Hvem drepte faren min[12]
- Combats et métamorphoses d'une femme. 2021. Le Seuil, ISBN 9782021312546.; norsk oversettelse, En kvinnes frigjøring[13]
- Changer: méthode. 2021. Le Seuil, ISBN 9782021483048.; norsk oversettelse, Forandre seg. Metode (2022)[14]
Sakprosa[rediger | rediger kilde]
- Pierre Bourdieu. L'insoumission en héritage, Édouard Louis (redaktør), Annie Ernaux, Didier Eribon, Arlette Farge, Frédéric Lordon, Geoffroy de Lagasnerie et Frédéric Lebaron, (Presses Universitaires de France, 2013; ISBN 978-2-13-061935-2)
- Foucault contre lui-même: François Caillat (redaktør), Édouard Louis (director), avec Geoffroy de Lagasnerie, Arlette Farge, Didier Eribon, (Presses Universitaires de France, 2014; ISBN 978-2-13-063289-4)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Edouard Louis, Munzinger IBA 00000031185, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Edouard Louis, Babelio forfatter-ID 292018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0220680, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0220680, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Mimir Kristjansson (29. april 2016). «Farvel til Eddy Bellegueule er en dypt problematisk bok. Farvel, solidaritet». Klassekampen, s. 2
- ^ «Manifeste pour une contre-offensive intellectuelle et politique | Blog | Le Club de Mediapart». Club de Mediapart (fransk). Besøkt 7. januar 2016.
- ^ «Intellectuels de gauche, réengagez-vous!». Le Monde.fr (fransk). ISSN 1950-6244.
- ^ «Manifesto for an Intellectual and Political Counteroffensive - The...». The Los Angeles Review of Books (engelsk). Besøkt 7. januar 2016.
- ^ http://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-farvel-til-eddy-bellegueule-av-edouard-louis-1.12230204
- ^ http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-edouard-louis-voldens-historie/a/23788426/
- ^ Straume, Anne Cathrine (24. mai 2019). ««Litteratur som tøyer grenser – og virker»». NRK. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Straume, Anne Cathrine (20. april 2022). ««Blottstiller familien»». NRK. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Straume, Anne Cathrine (11. november 2022). ««Oppsiktsvekkende god»». NRK. Besøkt 27. november 2022.