Édouard Louis
| Édouard Louis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eddy Bellegueule 30. okt. 1992[1][2][3]  (33 år)Hallencourt | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør[4] | ||
| Utdannet ved | Université de Picardie École normale supérieure École des hautes études en sciences sociales | ||
| Mor | Monique Bellegueule | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Språk | Fransk[5] | ||
| Utmerkelser | Pierre Guénin-prisen Q130758481 (2024)[6] | ||
| Pseudonym | Édouard Louis | ||
| IMDb | IMDb | ||
Édouard Louis (født 1992) er en fransk forfatter som er kjent for sine korte, autobiografiske bøker der han beskriver sin barndom,[7]sine ungdomsår[8] [9]og portretterer sine foreldre.[10][11] [12]Hans forfatterprosjekt er inspirert av Annie Ernaux og minner om henne i det at han tar utgangspunkt i personlige livserfaringer som får samfunnsrelevans når de introduseres for et lesende publikum og slik skaper en bro mellom det intime og det politiske. Louis' erfaringer handler om å vokse opp som fremmedgjort homofil i en økonomisk og helsemessig utarmet familie i den franske arbeiderklassen. Ved å gå i dybden av sin egen situasjon, får han blottlagt en samfunnstilstand de intellektuelle, franske klasser ikke alltid har i sitt synsfelt.[13] Han blir noen ganger sammenlignet med den danske forfatteren Thomas Korsgaard.[14]
Forfatterskap og samfunnsengasjement
[rediger | rediger kilde]Édouard Louis debuterte i 2014 med sin barndomsskildring En finir avec Eddy Bellegueule. (norsk overs. Farvel til Eddy Bellegueule). Den ble en umiddelbar suksess og etablerte Louis som en av våre bærende stemmer for en ny generasjon, [15]i en alder av 21 år.
I september 2015 skrev Louis « Intellectuels de gauche, réengagez-vous ! » – fritt oversatt, «venstresidas intellektuelle, gjenoppta kampen!» – sammen med filosofen Geoffroy de Lagasnerie. I brevet, som ble trykket på forsiden av Le Monde, og som seinere også ble trykket av Los Angeles Review of Books, fordømmer Louis og Lagasnerie legitimiseringen av høyresidas agendaer i den offentlige debatten, og de to presenterer prinsipper de mener venstresidas intellektuelle bør jobbe etter i framtidige debatter.[16][17]
Verk
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- 2014: En finir avec Eddy Bellegueule. Le Seuil. ISBN 9782021117707.; norsk oversettelse, Farvel til Eddy Bellegueule (2015)[18]
- 2016: Histoire de la violence. Le Seuil. ISBN 2021177785.; norsk oversettelse, Voldens historie[19]
- 2018: Qui a tué mon père. Le Seuil, ISBN 9782021399431.; norsk oversettelse, Hvem drepte faren min[20]
- 2021: Combats et métamorphoses d'une femme. Le Seuil, ISBN 9782021312546.; norsk oversettelse, En kvinnes frigjøring[21]
- 2021: Changer: méthode. Le Seuil, ISBN 9782021483048.; norsk oversettelse, Forandre seg. Metode (2022)[22]
- 2024: Monique s'évade. Éditions du Seuil. ISBN 9782021483468.; norsk oversettelse, Monique flykter (2025)[23]
- 2024: L'effondrement. Éditions du Seuil. ISBN 9782021434538.; norsk oversettelse, Kollaps (2025)[24]
Sakprosa
[rediger | rediger kilde]- Pierre Bourdieu. L'insoumission en héritage, Édouard Louis (redaktør), Annie Ernaux, Didier Eribon, Arlette Farge, Frédéric Lordon, Geoffroy de Lagasnerie et Frédéric Lebaron, (Presses Universitaires de France, 2013; ISBN 978-2-13-061935-2)
- Foucault contre lui-même: François Caillat (redaktør), Édouard Louis (director), avec Geoffroy de Lagasnerie, Arlette Farge, Didier Eribon, (Presses Universitaires de France, 2014; ISBN 978-2-13-063289-4)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ catalogue.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Edouard Louis, Munzinger IBA 00000031185, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Edouard Louis, Babelio forfatter-ID 292018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0220680, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0220680, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.francetvinfo.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Louis, Édouard (2022). Farvel til Eddy Bellegueule. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-39543-7.
- ^ Louis, Édouard (2022). Forandre seg. Metode. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-39771-4.
- ^ Louis, Édouard (2016). Voldens historie. Aschehoug. ISBN 978-82-03-37244-5.
- ^ Louis, Édouard (2022). En kvinnes frigjøring. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-39768-4.
- ^ Mimir Kristjansson (29. april 2016). «Farvel til Eddy Bellegueule er en dypt problematisk bok. Farvel, solidaritet». Klassekampen, s. 2
- ^ Louis, Édouard (2019). Hvem drepte faren min. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-39542-0.
- ^ Aukrust, Kjerstin (2019). «Tilbakevending og brudd». Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år.. Oslo: Universitetsforlaget. s. side=303. ISBN 978-82-15-03017-3.
- ^ Straume, Anne Cathrine (8. mars 2023). ««For en fyr! Og for en bok!»». NRK. Besøkt 11. mars 2025.
- ^ «Édouard Louis». aschehoug.no. Besøkt 11. mars 2025.
- ^ «Intellectuels de gauche, réengagez-vous!» (på fransk). 28. september 2015. Besøkt 12. mars 2025.
- ^ «Manifesto for an Intellectual and Political Counteroffensive». Los Angeles Review of Books. 25. oktober 2015. Besøkt 12. mars 2025.
- ^ http://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-farvel-til-eddy-bellegueule-av-edouard-louis-1.12230204
- ^ http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-edouard-louis-voldens-historie/a/23788426/
- ^ Straume, Anne Cathrine (24. mai 2019). ««Litteratur som tøyer grenser – og virker»». NRK. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Straume, Anne Cathrine (20. april 2022). ««Blottstiller familien»». NRK. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Straume, Anne Cathrine (11. november 2022). ««Oppsiktsvekkende god»». NRK. Besøkt 27. november 2022.
- ^ Graatrud, Gabrielle (5. mars 2025). «Vellykket flukt». BOK365.no. Besøkt 2. september 2025.
- ^ Straume, Anne Cathrine (26. august 2025). ««Avslutter med et smell»». NRK. Besøkt 2. september 2025.